En adressebok kan fortelle hvor en person var oppført ett bestemt år. Flere adressebøker kan hjelpe deg å følge et liv gjennom byen. Her viser vi hvordan du undersøker familiens flyttinger i Kristiania.
I en folketelling møter du familien på ett tidspunkt. Men hva skjedde mellom tellingene? Ble de boende i samme gate? Skiftet far arbeid? Når dukket de voksne barna opp med egne adresser?
Adressebøkene gir deg flere år å lete i. På Slekt1 kan du søke i adressebøker fra Kristiania fra perioden 1878–1924 og samle funn i kategoriserte lister.
Du følger ofte én person i adressebøkene og bruker andre kilder til å undersøke hvem som bodde sammen med vedkommende.
Begynn med én sikker opplysning
Det beste utgangspunktet er en person du allerede har plassert i byen: et navn, en adresse og et omtrentlig år.
Kanskje har du funnet oldefar i en folketelling, eller en gateadresse i en kirkebok. Skriv ned opplysningene slik de står i kilden, inkludert yrke og navneform.
Jo vanligere navnet er, desto viktigere blir tilleggsopplysningene. «Johan Olsen» alene gir et svakere utgangspunkt enn «Johan Olsen, snekker, bosatt i en bestemt gate».
Finn personen i en adressebok fra omtrent samme tid
Søk etter navnet i en aktuell årgang. Får du mange treff, sammenligner du yrke og adresse med det du allerede vet.
Får du ingen treff, prøver du alternative skrivemåter, initialer eller færre navneledd. Du kan også undersøke en årgang før eller etter.
Noter hele oppføringen. En liten forkortelse du ikke forstår i dag, kan bli viktig når du sammenligner med neste funn.
Følg oppføringene framover og bakover
Når du har et sannsynlig treff, undersøker du flere tilgjengelige årganger. Begynn gjerne med noen års mellomrom for å få oversikt. Deretter kan du lete tettere rundt endringene.
Hvis personen har én adresse i 1902 og en annen i 1905, undersøker du de mellomliggende årgangene som finnes. Slik kan du snevre inn perioden da adresseendringen først blir synlig i materialet.
Du har likevel ikke automatisk funnet selve flyttedatoen.
Lag en enkel tidslinje
En oversikt gjør det lettere å oppdage både mønstre og hull.
Tabellen under er et oppdiktet metodeeksempel. Navnet, oppføringene og adressene er laget for å vise framgangsmåten og er ikke hentet fra adressebøkene.
| Årgang | Navn i oppføringen | Yrke | Adresse | Hva bør undersøkes? |
|---|---|---|---|---|
| 1898 | Johan Olsen | Arbeider | Adresse A | Er dette personen fra folketellingen? |
| 1901 | Johan Olsen | Arbeider | Adresse A | Ser ut til å være samme oppføring over tid |
| 1904 | Johan Olsen | Bryggearbeider | Adresse B | Ny adresse og mer presis yrkesbetegnelse |
| 1907 | Joh. Olsen | Bryggearbeider | Adresse B | Kan forkortelsen knyttes til tidligere funn? |
| 1910 | Johan Olsen | Bryggearbeider | Adresse C | Undersøk husholdningen i folketellingen |
Her har vi et spor å følge: En person med samme navn og et forenlig yrke er oppført på tre adresser.
Neste oppgave er å undersøke om oppføringene faktisk gjelder samme mann, og om familien fulgte med mellom adressene.
Bruk folketellinger til å finne husholdningen
Adresseboka alene gir ikke nødvendigvis oversikt over alle som bodde i boligen. Oslo byarkiv peker på at blant annet hjemmeværende kvinner og skolebarn kan mangle i adressebøkene.
Derfor er folketellingene viktige. De kan hjelpe deg å undersøke ektefelle, barn og andre personer i husholdningen.
Sammenlign navn, alder, fødested, yrke og adresse. Når flere opplysninger passer sammen, får du et bedre grunnlag for å knytte adressebokfunnene til familien din.
Husk at årstallet på boka krever omtanke
Adressebokas utgivelsesår er ikke nødvendigvis året da alle opplysningene ble samlet inn.
Oslo byarkiv anbefaler for eksempel at en adresse i adresseboka for 1933 følges opp i den kommunale folketellingen for 1932. Undersøk derfor hvilket tidspunkt den aktuelle årgangen bygger på, når dette lar seg avklare.
Skriv gjerne «oppført på adressen i adresseboka for 1904» i notatene dine. Det er mer presist enn å skrive «flyttet hit i 1904» når flyttingen ennå ikke er dokumentert.
Undersøk hva adresseendringen kan bety
En ny adresse gir deg et nytt spørsmål å arbeide med. Flyttet familien til en annen del av byen? Kom flyttingen omtrent samtidig med et ekteskap, en fødsel eller en endring i arbeid?
Undersøk dette i andre kilder før du trekker en konklusjon. En endret yrkesbetegnelse kan bety nytt arbeid, men kan også være en mer presis beskrivelse av arbeidet personen allerede hadde.
Gamle kart og fotografier kan gi et inntrykk av strøket familien bodde i. Hvis gatenavn eller husnummer har endret seg, må du undersøke dette før du plasserer adressen på et moderne kart.
Les også: Historiske kart fra Finn.no
Når personen ikke lenger står i adresseboka
At et navn forsvinner, er et spor som bør undersøkes. Det er ikke i seg selv bevis på dødsfall eller utflytting.
Personen kan ha blitt ført under en annen navneform, være utelatt eller ha flyttet utenfor området boka dekker. Det kan også hende at en annen i husholdningen nå er lettere å finne.
Søk derfor etter ektefelle og voksne barn, prøv navnevarianter og undersøk flere årganger. Bruk kirkebøker, folketellinger eller andre kilder til å avklare hva som skjedde.
Gjør funnene til en familiehistorie
Når tidslinjen er på plass, har du et grunnlag for å skrive. Skill tydelig mellom det kildene viser, og det du fortsatt lurer på.
Du kan for eksempel formulere deg slik:
«I adresseboka for 1901 er Johan oppført som arbeider på den samme adressen som tre år tidligere. I 1904 finner vi en Johan Olsen oppført som bryggearbeider på en ny adresse. Yrket og navnet passer, men forbindelsen mellom oppføringene må undersøkes nærmere.»
En slik formulering lar leseren følge arbeidet ditt uten at usikre sammenhenger blir gjort til fakta.
Begynn med én person og to årganger
Du trenger ikke kartlegge hele familien på én gang. Finn én kjent oppføring på Slekt1, undersøk en annen årgang og noter hva som har endret seg.
Ta vare på årgang, sidetall eller oppføringsreferanse og lenke der det finnes. Da kan både du og andre gå tilbake og kontrollere funnene.
Et navn og en adresse kan virke som små opplysninger. Samlet over flere år kan de gi et langt rikere bilde av familiens liv i Kristiania.
