Landssvikerarkivet består av rundt 90 000 saker og nå har Arkivverket et mål om at alle sakene skal skannes for publisering på Digitalarkivet.
Det er imidlertid ikke alle saker som kan bli liggende åpent ute på Digitalarkivet. Personvernet står heldigvis sterkt og hovedregelen vil være at man må opprette en brukerkonto på Digitalarkivet og deretter kontakte Arkivverket for å få tilgang i en begrenset periode på den eller de sakene man ønsker.
Arbeidet er omfattende og Arkivverket beregner en ferdigstillelse av digitaliseringen om tre til fire år. Dette vil også kunne medføre noe redusert tilgang i arkivene, frem til tilgangen kan gis hjemme hos en selv.
Først ut er domssakene fra Bergen politikammer, deretter fra Oslo, Tromsø og Østerdal politikamre.
Arkivet skannes og publiseres serie for serie, saksmapper med dommer og forelegg og påtaleunnlatelse. Henlagte saker vil etter nåværende plan bli skannet til slutt.
Om det norske landssvikoppgjøret
I kjølvannet av andre verdenskrig fulgte et omfattende oppgjør i det norske rettsvesenet.
Hele 92 805 personer ble siktet, hvorav rundt halvparten ble straffet. 30 av de straffede fikk dødsstraff og 17 000 måtte sone i fengsel. Øvrige fikk forelegg eller annen straff.
Landssvikoppgjøret var omstridt i sin samtid, men også i ettertiden. Mange har opplevd å ha blitt stemplet som landssviker, til tross for henleggelse eller frikjennelse.
Liste nr. 1
Så sent som i 2014 ristet landssvikoppgjøret i det norske samfunnet, da boken Liste nr. 1 ble gitt ut.
Boken inneholder 16 069 navn på mistenkte som skulle pågripes og etterforskes. Flere av disse ble frikjent og i norske bibliotek var det flere diskusjoner hvorvidt boken skulle innlemmes i samlingene eller ikke.
