Private sjøfolk kunne kapre fiendtlige handelsskip med statens tillatelse. Nå kan du utforske originale kaperbrev hos det danske Rigsarkivet.
Under Englandskrigen, som brøt ut i 1807, fikk private kapere tillatelse til å delta i sjøkrigen. Kaperbrevet ga dem rett til å oppbringe fiendtlige skip og føre dem til havn.
Dersom en særskilt domstol godkjente kapringen, kunne skip og last selges. Inntektene ble fordelt mellom blant andre kapteinen og mannskapet. Selv om virksomheten lignet sjørøveri, var den regulert av staten, forklarer arkivar Adam Jon Kronegh hos Rigsarkivet.
Dramatiske møter utenfor Bornholm
Kronegh har også gjenfunnet loggbøker fra de engelske handelsskipene Susanna og The Oak. De beskriver kapringene fra de rammede sjøfolkenes side.
Den 21. november 1807 ble Susanna bordet nær Bornholm av seks menn med pistoler og sabler. The Oak var blitt overtatt tidligere samme måned, da rundt 60 menn kom ut i fire robåter.
Loggbøkene gir samtidige beskrivelser av hendelsene og havnet senere i Rigsarkivets samlinger etter behandling ved en prisedomstol.
En kilde til sjøfolkenes historie
For slektsforskere med sjøfolk i familien kan slike dokumenter være en inngang til å forstå miljøet og farene de levde med.
Den digitaliserte samlingen «Sjællands Stiftamt: Kaperbreve» dekker årene 1807–1810 og kan gjennomgås på Arkivalieronline.
Se kaperbrevene på Arkivalieronline.
Om Kaper
En kaper var en privat sjøfarer som hadde fått myndighetenes tillatelse til å angripe og beslaglegge fiendtlige skip i krigstid. Tillatelsen ble gitt gjennom et kaperbrev. Dersom en egen domstol godkjente kapringen, kunne skipet og lasten selges, og kapteinen og mannskapet få en del av inntektene. Til forskjell fra en sjørøver opererte kaperen altså med statens godkjenning og innenfor fastsatte regler.