Søketips
Innhold
| Side | ||
| Forord | 9 | |
| Innledning | 11 | |
| Gjøvik glassverk og bydannelsen, 1800-1860 | 15 | |
| Et egenartet industrisamfunn. - Ingen kjøpstad, - verkets glanstid forbi. - Kjøpstadsspørsmålet igjen. - Gjøvik i 1850-årene. - Distriktet og kommunikasjonene. - Bestrebelsene krones med hell. | ||
| Kommunalt og privat nybrottsarbeid, 1861 | 43 | |
| Hektisk januar måned. - Foged Sommerfeldt og apoteker Lund. - Pengeløs by får hjelp av moderkommunen. - Regulering og bykontrakter. - Viktige saker for byen løses. - Beskjeden start for den nye byen. - Gode forhold og tro på framtiden. | ||
| Ung by rammes av to kriser, 1862-1880 | 63 | |
| Hardt økonomisk tilbakeslag. - Høykonjunkturen i 1870-årene. - Kort glanstid for Hoffsaga. - Handelen ute i hardt vær. - Industrien, Gjøviks største håp. - Kommunens ledelse og økonomi. - Skolevesenet bygges ut. - Helsevesen og hygiene. - Da kommunen kunne blitt medeier i Hunn. - Stille år for "ingeniør-vesenet". - De felleskommunale saker. - Gjøvik Samlag for Brændevinshandel. - Brygga det store trafikksentrum. - Jernbanedrømmen - for første gang. - De sosiale og kulturelle interessene våkner. - Arbeidersamfundet og Axel Fahlstrøm. - En by med røtter i bygdene. - Vekterne og kriminaliteten. - Høykonjunktur i injurieprosesser. - Hverdag og helg i det eldste Gjøvik. | ||
| Brytningstid og kampår, 1880-årene | 125 | |
| "Venstrevalg til alle folkets ombud". - Livlig på pressefronten. - Johan Castberg på arenaen. - Friskt vær om Arbeidersamfundet. - Noe bedring i kommunens økonomi. - Skolevesenet forut for sin tid. - Det første moderne vannverket. - Omsorgen for sjuke og gamle. - Kommunens "melkeku". - Kirke som gave til Hunn og Gjøvik. - Handelsnæringen på stedet marsj. - Industri-reisningen skyter fart. - Arbeidernes kår - økt forståelse. - Det store eventyr telefonen. - Innesperring og dårlige veger. - Dagliglivet nyanseres. - Ambisjonene vokser. - Flere nye foreninger. | ||
| Jernbanen setter skille i byens liv, 1890-1905 | 181 | |
| Nordbanen blir til Gjøvikbanen. - Uvisshet om alternativer. - Plasseringen av stasjonen. - Baneinnvielse og kongebesøk med etterspill. - Ekspansjon i amerikansk tempo. - En vansiret by. - Den store tomtesaken. - Levevilkårene bedrer seg. - Ny generasjon med økt tro på framtiden. - Nye signaler i politikken. - Ikke stille på pressefronten. - Bedre tilknytning til distriktet. - Fordobling av kjøpmennenes antall. - Vekst i industri og håndverk. - Fagbevegelsen har sitt gjennombrott. - STORE ENGASJEMENTER FOR KOMMUNEN: - Elektrisitets-forsyningen. Rik tid for skolevesenet. Boligbygging, gater, vann og kloakk. Byen får fast brannvesen. Egen kirkegård for byen. - Kvinnene avgjør samlagskampen. - Foreningslivet blomstrer opp. - 1905 under lokal synsvinkel. | ||
| Den nye arbeidsdagen, 1905-1914 | 259 | |
| Landevinninger for omsetningslivet. - Industrien bygges ut. - Bedre kår for arbeiderne. - Utvidet kommunal virksomhet. - Utstillingsplass som gave. - Kommunalt gymnas ved privat stønad. - Kommunens ingeniørvesen. - Omsorgen for de sjuke og gamle. - Fredeligere i politikken. - Fortsatt strid om alkoholen. - Jernbanen Gjøvik - Gudbrandsdalen. - Nye kommunikasjonsmidler. - Små framsteg i boligforhold og hygiene. - Kinematografen - en sensasjon. - Sigurd Islandsmoen til Gjøvik. - Idrett av toppklasse. - Gjøvik som "foreningsbyen". - Det hender så mangt. - Jubileumsåret 1914. | ||
| Krig og krisepolitikk, 1914-1931 | 309 | |
| DE POLITISKE MOTSETNINGENE SKJERPES: - Splittelse blant arbeiderne. Fra tre arbeideraviser til én. Livlig i bystyret. Motsetninger også 17. mai. - BYPATRIOTISME OG SOSIAL BEVISSTHET: - Sjukehussaken. Barnehjemssaken. Gamlehjemssaken. Fri legehjelp for alle. Ludvig Skattums legat. - PÅKJENNING FOR KOMMUNE OG PRIVATE: - Sterke svingninger i de kommunale inntektene. Kommunen får gjeldsordning. NÆRINGSLIVET I JOBBETID OG KRISE: - Bankkrakkene i Gjøvik. Forholdene for lønnsmottakerne. "Knuges i kne av parikronens vekt -". - EN POSITIV LINJE: - Fra nødsarbeid til opphjelp av bedriftslivet. Aktiv kommunal innsats. Byutvidelsen i 1921. Boligbyggingen kostbar for kommunen. Statskraft til Gjøvik. - Vanskelige år for skolevesenet. - Drikkevann og tyfusepidemi. - Kirkefellesskapet igjen. - Samlagsordning og folkeavstemninger. - Byen knytter distriktet til seg. - Forhåpninger og skuffelser. - Gjøvik blir "operabyen". - God og allsidig idrett. - Et broket tidsavsnitt. | ||
Gjenreisning får brå slutt, 1931-1945 | 369 | |
| Wallboardproduksjon ved Hunton. - "Arbeidslivets støttefond". - Jubileumsmessen i 1936. - Lettere arbeidskår for kommunen. - Samarbeidet med Vardal utvides. - Nye villastrøk og høyere boligstandard. - Utvidelse av sjukehuset. - Trangt i skolelokalene. - Kommunikasjoner og reiseliv. - En god by for gammel og ung. - Større fordragelighet. - Kulturlivet i vekst. - Brå slutt på famgangsperiode. - OKKUPASJONSTIDEN: - Aprildagene 1940 i Gjøvik. Vanskelig tilpasningsprosess. Kommunal "nyordning". Vanskene tiltar stadig. Motstandskampen på den sivile front. På livet løs. | ||
| Forventninger blir innfridd, 1945-1960 | 415 | |
| Det økonomiske grunnlaget. - Byutvidelse og kommunegrenser. - Sterk framgang for boligbyggingen. - Travle år for ingeniørvesenet. - Rikelig med kraft til tredoblet behov. - Ekspansjon innen sosialsektoren. - Intensivert interkommunalt samvirke. - Kultursentrum og kulturliv. - Sjukehus med 240 tilsatte. - Sunn utvikling i industri og handel. - Gjennombrott for turist- og reiselivet. - Kommunikasjonene i utvikling. - Slekt følger slekt. | ||
| Tillegg | 465 | |
| Embets- og bestillingsmenn, kommunale tillitsmenn. - Loven om kjøpstaden Gjøvik. - Bykontraktene. - Personregister. - Sak- og stedsregister. - Kilder. - Mynt, mål og vekt. | ||
