Søketips
Innhold
| Til lesaren | 13 |
| Dalen låg aud og tom | 15 |
| Isen | 16 |
| Reinsdyri | 17 |
| Menneski | 19 |
| Yngre steinalder | 21 |
| Veidefolk i heiane | 22 |
| Det eldste jordbruket | 23 |
| Bronsealderen | 25 |
| Inn i jernalderen | 27 |
| Dei fyrste gardane | 27 |
| Gardsgrensone | 29 |
| Opphavsgardane | 33 |
| Gardsnamni | 34 |
| Valle sokn, vest | 35 |
| Valle sokn, aust - nord | 35 |
| Valle sokn, aust - sør | 38 |
| Hylestad - aust | 39 |
| Hylestad - vest | 40 |
| Skarg - ein gard frå folkevandringstidi | 41 |
| Merovingartid | 42 |
| Hallvard Sugandi og andre vikingar | 44 |
| Det indre landnåmet | 45 |
| Dei gamle vegene | 46 |
| Skinnevegen | 49 |
| Bispevegen | 50 |
| Varp, brureléd og likkvilor | 51 |
| Handelsstaden Valle | 53 |
| I utmark og hei | 55 |
| Runor | 56 |
| Jernvinna | 58 |
| Kolbrenning | 59 |
| Malm og jernblåsing | 60 |
| Kolgropene på Rysstadmo | 61 |
| Åsetru og kristendom | 63 |
| Odin, Tor og dei hine | 63 |
| Hovet - ein gamal kultplass? | 64 |
| Den siste heidningen i Valle | 66 |
| Heilig-Olav i Setesdal | 69 |
| "Med lov skal land byggjast..." | 71 |
| Gulatingslag | 71 |
| Kongens menn | 73 |
| Var Hårek frå Sæter lendmann? | 73 |
| Sysselmannen | 74 |
| Rettsstellet | 76 |
| Bygdeting | 76 |
| Leidang og skatt | 77 |
| Kyrkja | 79 |
| Kyrkjesegner | 80 |
| Kva me verkeleg veit om dei fyrste kyrkjone | 82 |
| Hylestad sokn | 84 |
| Hylestadportalane | 86 |
| Sigurd Fåvnesbane | 89 |
| Den figurale Hylestadportalen | 93 |
| Faksane - leivningar frå stavkyrkjone? | 96 |
| Nomeland sokn | 100 |
| Valle sokn | 103 |
| Bøportalen | 103 |
| Kyrkja som jordeigar | 105 |
| Prestane før reformasjonen | 106 |
| Bispevisitasen i 1429 | 109 |
| Busetnad og krisetider | 111 |
| Busetnaden går mot toppen | 111 |
| Huslende, namnegardar og gardsbruk | 114 |
| Høgmellomaldermaksimum | 118 |
| Drøfting av namnegardane | 120 |
| Kor stor var øydeleggjingi? | 124 |
| Omleggjing i landbruket | 126 |
| Jordverdet sig | 126 |
| Storedauden | 128 |
| Segn og sannsogor | 130 |
| Pesten som årsaksforklåring | 131 |
| Kva er pest | 132 |
| Ein glytt inn i mellomalderen | 134 |
| Samliv og skilsmål | 137 |
| "...vart i skade for uforsynt" | 141 |
| Eit samfunn merkt av vald, umoral og fyll? | 144 |
| Setesdølane i retten | 149 |
| Opprørstider | 151 |
| Reformasjon og motvilje | 152 |
| Opprøret vinteren 1540/41 | 154 |
| Kva hende? | 154 |
| Prestehat og tiendnekting | 157 |
| Erik Munk | 159 |
| Bonde mot lensmann og fut | 162 |
| Vonde-Åsmund Rygnestad | 163 |
| Styresmaktene strammar inn | 165 |
| Straffeskatten 1613 | 166 |
| Utpantingi og verknaden av henne | 168 |
| Makti vert organisera | 170 |
| Nye oppgåvor og nye menn | 171 |
| Lov og rett | 173 |
| Bondelensmannen | 174 |
| Sorenskrivaren | 176 |
| Eineveldet | 178 |
| Folket og garden | 180 |
| Folkesetnaden | 180 |
| Fram til 1769 | 181 |
| 1770-1815 | 183 |
| 1816-45 | 184 |
| 1846-65 | 184 |
| Fødde og døde 1770-1865 | 185 |
| Matrikkelgarden | 186 |
| Garddeling | 188 |
| Teigblanding og utskifting | 191 |
| Odel, åsete og bygselrett | 193 |
| Kven åtte jordi? | 195 |
| Kor langt gjekk bruksdelingi? | 199 |
| Fram til 1865 | 202 |
| Å sitje med gardsbruk | 204 |
| Ymse slags gardbrukarar | 204 |
| Leiglending og medbrukar | 206 |
| Bruksmannen | 207 |
| Ein bruksmann og huslyden hans | 209 |
| Husmannen | 211 |
| Dei fyrste plassi | 213 |
| Setesdalshusmannen og lovene | 216 |
| Husmannsstellet i tal | 217 |
| Husmannskontraktene | 219 |
| Fem uvanlege kontrakter | 219 |
| Leigetid | 222 |
| Plassejordi | 223 |
| Husi | 224 |
| I utmarki | 226 |
| Til støyls | 228 |
| "Bygselen er for ham selv..." | 229 |
| Andre føresegner | 230 |
| Plassleiga | 231 |
| Husmennene i Setesdal | 233 |
| Korn, krætur og andre næringar | 234 |
| Korn | 234 |
| Jordepli kjem | 236 |
| Andre vokstrar | 238 |
| Åkerproduksjonen | 239 |
| Kræturhaldet | 243 |
| Hest | 244 |
| Storkrætur, sauer og geiter | 245 |
| Griser og hønor | 248 |
| Kyrlag | 249 |
| Kjøt eller mjølk? | 250 |
| Eige forbruk eller sal? | 252 |
| Skogen | 252 |
| Tømmerskogen | 254 |
| Skogen var meir enn last | 255 |
| Byborgarane kjøper skog | 258 |
| Det hende i 1744 | 260 |
| Prisar og økonomi | 262 |
| Borgar og bonde | 264 |
| Skogen som arbeidsplass | 266 |
| Bjalkar og stokkar | 268 |
| "Upriviligerede Sauger" | 269 |
| Bergverksdrift | 271 |
| "Andre tilliggende herligheder" | 272 |
| Marknader og handel | 274 |
| Økonomisk utvikling | 277 |
| Menneske og levebrød | 280 |
| Flytjing | 280 |
| Indre flytjing | 281 |
| Mellombels flytjing ut or bygdi | 283 |
| Varig flytjing ut or bygdi | 284 |
| Kvar flutte folk av etter 1845? | 286 |
| Bonden og gardsbruket | 289 |
| Sosialt og geografisk opphav | 290 |
| Giftarmålsalder | 292 |
| Giftarmål og sosiale skilje | 293 |
| Utnytting av naturrikdomane | 294 |
| Reiskapar og teknikkar | 295 |
| Åkerbruk og husdyrhald | 298 |
| Heimejordi | 299 |
| Utmarki | 300 |
| Follog, teigblanding og leiglendingar | 304 |
| Lauskarar og jentor | 307 |
| Eit næringsliv i jamvekt | 310 |
| Bygder i endring | 312 |
| Storbytet | 313 |
| Utskiftingslovi 1857 | 315 |
| Nye tider i landbruket | 318 |
| Landbruksskular | 319 |
| Dyrlækjarar, agronomar og andre reisande | 320 |
| Fesjå og praktisk hjelp | 322 |
| Nedenæs Amts Landhusholdningsselskap | 323 |
| Rådi frå agronomane verkar | 326 |
| Bøndene handlar "på bui" | 327 |
| Betre fôring og meir avdrått | 330 |
| Korn, jordeple og gras | 333 |
| Slåmaskinor, såmaskinor og andre gogner | 338 |
| Skogseigarane organiserar seg | 342 |
| Utpantingar og tvangsauksjonar | 348 |
| Amerikansk betaling og norsk arbeidsmåte | 352 |
| Husmennene vert borte | 353 |
| Nokre tabellar | 354 |
| Fleire bønder og færre husmenn | 354 |
| Kvar vart det av plassi? | 356 |
| "Det store hamskiftet" | 357 |
| Til Amerika | 363 |
| Kvifor Amerika? | 363 |
| Nokre tal | 366 |
| Kven reiste? | 368 |
| 1844-45 | 369 |
| Året 1861 | 371 |
| 1882 | 373 |
| 1902 | 375 |
| Bonde eller husmann? | 376 |
| Åri 1843-61 | 376 |
| Åri 1900-04 | 378 |
| Korleis var sjølve reisa? | 381 |
| I Amerika | 383 |
| Den siste utvandringsbylgja | 386 |
| Haugianarar og andre framstegsmenn | 390 |
| Lofthusreisingi | 391 |
| Haugerørsla eller "lærarane" | 394 |
| 1814 | 398 |
| 1837 | 401 |
| Arbeidet kjem i gang | 402 |
| Fram til 1865 | 405 |
| Peter Blom som ordførar | 407 |
| Valle sparebank | 410 |
| Hylestad får eigen forlikskommisjon | 411 |
| Likning og landsmål | 413 |
| Hylestad Framstegslag | 414 |
| Vetostrid | 418 |
| Møti i framstegslaget | 424 |
| Målsaki | 427 |
| Gunnar T. Rysstad på Stortinget | 430 |
| Røysterett til alle | 434 |
| Valle og Hylestad skil lag | 436 |
| Vasskraft og reguleringar | 439 |
| Reguleringar på 1600talet | 439 |
| Slik var Otre | 440 |
| Den fyrste temjingi | 442 |
| Utbyggjing i Kvine | 442 |
| Otteraaens Brugseierforening | 446 |
| Byglandsfjorden | 446 |
| Utvida regulering | 447 |
| Eit brev til skuledirektøren | 450 |
| Erstatningar | 450 |
| Fordeling av inntektene mellom heradi | 454 |
| Vasskraftutbyggjing og flòting | 456 |
| Lokale kraftverksplanar | 457 |
| Ein optimist | 458 |
| Høgefoss kraftstasjon | 460 |
| Økonomisk hengjemyr | 461 |
| Skattekrangel | 463 |
| Valdgift? | 464 |
| Semje | 465 |
| Straumen et seg oppetter dalen | 466 |
| To harde tiår | 468 |
| Nye tider, nye folk | 468 |
| 6 år med arbeidarstyre i Hylestad | 470 |
| Dei harde 20åri | 474 |
| Gjeldskrise | 476 |
| Arbeidsløyse og naudsarbeid | 480 |
| Hylestad får gjeldsakkord | 486 |
| Bygdefolkets krisehjelp, Fedrelandslaget og Nasjonal samling | 489 |
| Krig | 496 |
| "Rio de Janeiro" | 496 |
| Tyskarar i Valle | 497 |
| Felttoget i Setesdal | 499 |
| Tilbakedraging og evakuering | 501 |
| Evjemoen | 502 |
| "Avgjerande motstand" | 503 |
| Kontakt med tyskarane | 505 |
| Sundag 14. april | 506 |
| Møtet på Ose | 507 |
| Kapitulasjon | 508 |
| Vinjesvingen | 511 |
| Krigskvardag | 512 |
| Slå i hel alle hundar | 512 |
| Stor folkeauke | 513 |
| Mat | 513 |
| Rasjonering | 515 |
| Svartebørs | 516 |
| Protokollbyråkrati | 518 |
| Sjølvberging og surrogat | 520 |
| "Felttoget på Hovet" | 522 |
| Krigen og Nasjonal samling | 526 |
| Setesdølane vert verva | 526 |
| Nasjonal samling overtek makti | 530 |
| Glimt frå det "nasjonale" livet | 534 |
| Kven, kva og kvifor? | 541 |
| Kven, kva og kvifor? - II | 545 |
| Heimefronten | 547 |
| 1942 | 548 |
| Trush-ekspedisjonen | 549 |
| Opprullingi i Setesdal | 550 |
| Operasjon Sandpiper | 550 |
| Nye opprullingar | 552 |
| Etter opprullingi | 552 |
| Område Varg | 552 |
| Bykleheiane - BA1 og BA2 | 554 |
| Austeheii - BA3 | 554 |
| Vesteheii - BA4 | 555 |
| Heimefronten i Valle og Hylstad | 556 |
| Den fyrste motstandsgruppa | 557 |
| Flyktningeorganisasjonen | 560 |
| Nokre glimt frå utefronten | 563 |
| Fredsvåren | 565 |
| Freden bryt laus | 567 |
| Arrestasjonane | 573 |
| Etterpå | 573 |
| Mot vår eigi tid | 576 |
| Folkesetnaden | 576 |
| Endringar i folkesetnaden | 578 |
| Fødselsrator, dødsrator og spedbarnsdød | 578 |
| Aldring | 579 |
| Flytjingar | 580 |
| Kraftutbyggjing | 583 |
| Hylstringar og valldølar vert opplyste | 584 |
| Straum også til oppverming | 584 |
| Nye reguleringar i Bykle | 585 |
| Kvine hadde au meir å gjeve | 587 |
| Regulering i Finndalen | 587 |
| Interessentskapet Øvre Otra og Brokke kraftverk | 590 |
| Dam i Bykil | 590 |
| Vidare utbyggjing i Bykle | 593 |
| Noko vart gjort i Hylestad og Valle au | 594 |
| Tilgroing av Otre | 596 |
| I/S Øvre Otra - eit oversyn | 598 |
| Hækni | 600 |
| Planar om vidare utbyggjing | 601 |
| Inntekter for kommunen | 601 |
| Landbruk | 603 |
| Landbrukspolitikk | 604 |
| "Det nye hamskiftet" | 606 |
| Organisering | 611 |
| Kommunen | 614 |
| Kommunesamanslåing og etterpå | 615 |
| Administrasjonen | 620 |
| Kommunal byggjeverksemd | 622 |
| Næringsverksemd | 625 |
| Bygdeliv | 629 |
| - 60åri | 632 |
| - 70åri | 637 |
| -80 og -90åri | 639 |