Gapestokk, pisking, radbrekking, tortur eller steining – de færreste assosierer middelalderstraffer med noe positivt. Men at straffeloven rammet kvinner og menn likt i Norge, var en god ting, ifølge historiker.
– Det å se nærmere på kvinners posisjon i loven er en mulighet til å se på rettsansvaret til ulike grupper. Var kvinner rettsobjekt på samme nivå som slaver eller husdyr, for eksempel, sier historiker ved Nord Universitet, Miriam Tveit.
I en fersk artikkel i Historisk tidsskrift har Tveit, sammen Mia Korpiola, Else Mundal og Helle Vogt skrevet om straffer i middelalderen i Norden. Her ser de nærmere på kjønn i straffeloven. Når kommer det til syne?
I de fleste tilfeller ble menn og kvinner straffet likt. Men forfatterne har sett nærmere på de gangene lovene spesifiserte annerledes. Hvorfor ble kvinner noen ganger straffet på andre måter for sine forbrytelser?
Ære som rettesnor
– Kjønn blir viktig i lovene der kvinner spiller en synlig rolle, som i ekteskap og familierett, sier Tveit.
Det har å gjøre med arv, utdyper hun.
– Arveretten er kanskje den mest sentrale delen av ethvert samfunn. Den bestemmer hvordan samfunnet innretter og viderefører seg. Derfor er ekteskapsreglene viktige, sier Tveit.
Sex utenfor ekteskapet ble omtalt som «leiermål». Det kunne gjelde ugifte kvinner, enker eller at kvinner begikk «hor» – altså utroskap.
– Ære var et viktig prinsipp i middelalderens strafferett, forklarer hun.
Og da handler det for det meste om mannens ære som familiens overhode.
Som far, ektemann eller bror kunne han bli stilt økonomisk ansvar for hva både kvinner og treller, fant på. Og i hvilken grad disse gruppene kunne bli stilt til ansvar for sine handlinger, forteller også noe om deres status i samfunnet.
– Her kommer dobbeltmoralen inn: det var gjerne kvinnene som kunne begå hor eller leiermål. Det handlet om å ivareta kvinner som ekteskapsbrikker, nettopp fordi det hadde mye å si for å få i stand et gyldig ekteskap og skape legitime arvinger. Derfor var også hor det kvinner ble straffet hardest for.
Om kvinner hadde arverett, er også viktig for å avgjøre om kvinnen kunne stilles økonomisk til ansvar og betale bøter selv, eller om familie eller ektemann måtte betale på hennes vegne.
