Over 1000 skjeggkre funnet i Riksarkivets lokaler

Skjeggkre er oppdaget i Riksarkivets lokaler

Det papir-spisende insektet skjeggkre har funnet veien inn i Norges dokumentarv. Nå bruker Riksarkivet limfeller for å få bukt med problemet.

Arkivverket har siden det for første gang ble oppdaget skjeggkre i Norge, rutinemessig gjennomført kontroll med limfeller. To år senere ble det første skjeggkreet oppdaget på Nasjonalbiblioteket og i 2017 ved Riksarkivet i Oslo og Statsarkivet i Tromsø.

De fleste skjeggkreene er funnet på kontorer, lagre og lesesal. Unntaksvis er enkeltindivider funnet i magasinene. 53 skjeggkre er funnet ved de innerst magasinene, hvor de mest verdifulle dokumentene ligger lagret.

Foreløpig ser det ut til at statsarkivet i Kristiansand og på Hamar har sluppet unna skjeggkre.

Dette er skjeggkre

Skjeggkre har sin opprinnelse i Sør-Afrika, men har antagelig kommet til Nord-Europa de siste årene via Sør-Europa.

Insektet spiser papir, bomull, lintøy og andre plantebaserte materialer.

Dette skriver Arkivverket om arten

Karantenerom og limfeller

Et av tiltakene som Riksarkivet har iverksatt er at alle nye dokumenter må innom et karantenerom for å påse at de ikke har skjeggkre. Først når dokumentene er friskmeldt fra skjeggkre-faren får de slippe videre inn i Riksarkivet.

For å få bukt med skjeggkre som allerede har funnet veien inn i lokalene til Riksarkivet, brukes limfeller. Hele 500 limfeller er satt ut, men det ser foreløpig ikke ut til å være nok. Giftåte vurderes nå for å få endelig bukt med problemet.

Se Dagsrevyens innslag om saken (28. august 2019)

Dette skriver Arkivverket selv om skjeggkre-problemet