Slektsforskere kan nå prøve en ny kobling mellom svenske Riksarkivets digitale samlinger og AI-assistenter som ChatGPT og Claude. Løsningen skal gjøre det mulig å lete etter arkivmateriale ved å stille spørsmål med vanlig språk.
Riksarkivet har utviklet en server basert på Model Context Protocol, forkortet MCP. Dette er en teknisk standard som lar en AI-assistent hente informasjon fra eksterne datakilder. Etter at forbindelsen er satt opp, kan brukeren be assistenten søke i deler av Riksarkivets omfattende digitale materiale.
Dette er altså ikke en egen samtalerobot på Riksarkivets nettsider. Brukeren kobler i stedet Riksarkivets tjeneste til en AI-assistent som støtter løsningen.
Tilgang til store mengder arkivmateriale
Under testperioden kan AI-assistenten blant annet søke i katalogopplysninger og metadata for rundt 80 000 arkiver i Nationell arkivdatabas. Den får også tilgang til millioner av maskintranskriberte håndskrevne dokumenter og rundt 50 millioner digitale bilder av arkivmateriale.
I tillegg omfattes flere arkivveiledninger og over 30 registre og datasett. Blant disse finnes kirkebøker, rettsprotokoller, sjømannshusregistre, feltjegerruller, stemmerettslister, middelalderbrev og Svenskt biografiskt lexikon.
For en slektsforsker kan dette gjøre det lettere å oppdage kilder man ikke kjenner fra før. Man kan for eksempel beskrive en person, et sted eller et forskningstema og be assistenten foreslå relevante arkiver og søke i maskintolket tekst.
Fortsatt behov for kildekritikk
Løsningen er en betatest og retter seg i første rekke mot forskere, doktorgrads- og masterstudenter. Riksarkivet inviterer samtidig slektsforskere og lokalhistorikere til å prøve tjenesten.
AI-assistentens svar må kontrolleres mot originalkildene. Maskinlesing av håndskrift kan inneholde feil, og en språkmodell kan tolke opplysninger feil eller trekke usikre slutninger. Tjenesten bør derfor brukes som hjelp til å finne fram i materialet – ikke som en erstatning for vanlig kildearbeid.
