Gamle håndskrevne dokumenter kan være vanskelige å lese. Nå bruker svenske arkiver kunstig intelligens for å gjøre historien enklere tilgjengelig for alle.
Historiske dokumenter skrevet for hånd, med ulike håndskrift og i tillegg med gotisk skrift kan være krevende å lese, selv for erfarne forskere. Nå tas det i bruk ny teknologi for å gjøre dette arbeidet enklere. Riksarkivet samarbeider med Riksantikvarieämbetet og Kungliga biblioteket for å gjøre gamle dokumenter mer tilgjengelige.
Teknologien som brukes kalles kunstig intelligens. Den kan «lese» håndskrift og gjøre teksten om til vanlig, digital tekst som er lettere å forstå. Dermed kan man søke i dokumentene på samme måte som man søker på internett. Dette er spesielt nyttig for materiale fra 1600-, 1700- og 1800-tallet, der håndskriften ofte er vanskelig å tyde.
Dokumentene som digitaliseres, handler blant annet om gamle bygninger, funn fra arkeologi og beskrivelser av steder og miljøer. Slike kilder gir oss viktig kunnskap om hvordan samfunnet var før, og hvordan kulturminner har blitt tatt vare på gjennom tidene.
Allerede er flere hundre dokumenter gjort tilgjengelige i digital form, og flere kommer til. Målet er at både forskere og vanlige interesserte skal kunne bruke materialet uten å måtte være eksperter på gammel håndskrift.
Arbeidet vil fortsette i årene fremover. Tanken er ikke bare å ta vare på historien, men også å gjøre den enklere å bruke og forstå.
De håndskrevne dokumentene som er bearbeidet med kunstig intelligens vil være en del av øvrig materiale man søker opp hos nevnte institusjoner.
