Det svenske Riksarkivet oppdaterte nylig den svenske 1930-folketellingen med 144 150 poster/personer. Personene som er lagt til fordeler seg over 56 forsamlinger i 18 len.
Den svenske 1930-folketellingen er klar for søk i sin helhet, men av hensyn til personvernet (GDPR) er det kun mulig å søke i personer som ble født for over 100 år siden.
Med andre ord er alle som var mer enn 9 år i 1930 nå søkbare i den svenske 1930-folketellingen.
Registreringen av folketellingen skjer innenfor rammene av prosjekt Swecens.
1930-tellingen fra Sverige finner du via denne lenken, hvor du også finner svenske folketellinger fra 1860, 1870, 1880, 1890, 1900 og 1910.
Nevnte folketellinger er søkbare og inneholder ca. 21 millioner poster/personer.
I de svenske folketellingene kan du finne informasjon som:
- For- og etternavn
- Fødselsår
- Fødested (forsamling/ort)
- Fødeland
- Hjemsted (ort)
- Familiestilling
- Kjønn
- Sivilstand
- Yrke
- Tittel
- Nasjonalitet
- Trosretning
- Helsemessige utfordringer
Fra sekundærkilder til primærkilder
Frem til 1940 var svenske folketellinger en sammenstilling av personinformasjon hentet fra husforhørslister og kirke/menighets protokoller.
De neste 50 årene (1940-1990) ble folketellingene basert på undersøkelser som ble besvart av befolkningen, kalt «folke- og boligtellinger».
I 1991 ble dette erstattet til fordel for folkeregisteret i regi av skattemyndighetene.
Svensk innvandring til Norge
Svensker har innvandret til Norge og Nordmenn har innvandret til Sverige. Med vår langstrakte felles landegrense er ikke dette overraskende.
Svært mange slektsforskere har en eller flere slektsgrener som strekker seg over til grensen til Sverige.
Eyvind Myhre oppgir i boken «Mulighetenes land – arbeid i Norge mot slutten av det 19. århundret» fra 2003, at 74% av alle utenandsfødte i Norge i 1865 stammet fra Sverige. Med en befolkning på ca. 1.7 millioner utgjorde svenske dermed nesten hver hundrede person i Norge.
