I en tidligere artikkel om «Spanskesyken» skrev vi at vi nok aldri vil få vite hvor sykdommen hadde sitt utbrudd. En utmerket artikkel i magasinet The Economist, 29.09.2018, hadde overskriften: «A deadly touch of flu» (En dødelig berøring av influensa). Der presenteres det tre teorier om opprinnelsen til utbruddet.
Britisk militærforlegning?
Typisk for dødelige tilfelle av «spanskesyken» var en mørkeblå nyanse i den sykes ansikt like før døden inntraff.
En britisk virusekspert har hevdet at disse blå symptomene i ansiktet ble observert i en britisk militærforlegning i Nord-Frankrike allerede i 1916.
Amerikansk opprinnelse?
En amerikansk journalist skrev om et lite, men alvorlig utbrudd av en influensalignende sykdom i Haskell County i Kansas i januar 1918.
Camp Funstan var en militærbase i Kansas. En kokk som arbeidet der viste alvorlige symptomer på influensa tidlig i mars 1918. Et par timer senere ble dusinvis av andre militære på stedet rammet av lignende symptomer. Haskell County var et av rekrutteringsområdene for Camp Funstan.
Kinesisk innvirkning?
En mer uvanlig hypotese er at det brøt ut en alvorlig respiratorisk sykdom i Shanxi-provinsen, Kina, i desember 1917. Fra denne provinsen, som fra så mange andre provinser, kom det arbeidere til det kinesiske arbeidskorpset. Disse personene ble så senere sendt videre til Europa som hjelpepersonell til krigsinnsatsen der.
Les også: 100 år siden Spanskesyken brøt ut
Konsekvenser også i Norge
Norge slapp heller ikke unna herjingene til «spanskesyken».
Omtrent 15 000 nordmenn døde som følge av viruset. Med tanke på at befolkningen i Norge i 1918 var rundt 2,6 millioner, ville dette være nesten 6% av befolkningen. Hvis vi da igjen vurderer at dødeligheten for influensaen var mellom 5-10%, så kunne opp til så mange som 150 000 nordmenn ha vært smittet av viruset.
Spanskesyken herjet store deler av verden i perioden 1918-1920 og i Norge tok spanskesyken omtrent 15 000 liv. Dersom du vil lese deg litt opp på spanskesyken, har Store Norske Leksikon en utmerket artikkel.
