Danmark står overfor et nytt fremskritt innen medisinsk forskning med utviklingen av et nytt digitalt register, kalt Historisk Medisinsk Fødselsregister, støttet av Novo Nordisk Fonden. Registeret vil inneholde data om nesten fire millioner danskere, hentet fra håndskrevne opptegnelser i det danske Riksarkivet, som dekker perioden fra 1926 til 1973.
I prosjektet vil jordmødrenes protokoller bli digitalisert og koblet til Det Centrale Personregister (CPR), tilsvarende vårt folkeregister. Registeret vil tilby detaljerte opplysninger om fødsel, inkludert faktorer som fødselsvekt, lengde og prematuritet.
Forskningsleder Jennifer Baker ved Center for Klinisk Forskning og Forebyggelse og chefkonsulent Jeppe Klok Due fra Riksarkivet leder prosjektet. Baker ser store muligheter i databasen og sier at den vil gi forskere tilgang til en forskningsressurs med enestående detaljrikdom.
Ifølge Riksarkivar Morten Ellegaard er Danmark unikt posisjonert til å utvikle et register av denne typen og størrelsen, som kan forbedre forståelsen av folkehelse.
Les også: Har du et medisinsk slektstre?
Ved Steno Diabetes Center Copenhagen har tidligere forskning allerede indikert en klar sammenheng mellom lav fødselsvekt og utvikling av type 2-diabetes og andre helseproblemer. Overlege Allan Vaag mener at det nye fødselsregisteret vil gi betydelige muligheter til å utvide kunnskapen om hvordan fødselsvekt påvirker helse og sykdom i et livslangt perspektiv.
Prosjektet vil også bruke kunstig intelligens for å digitalisere de gamle håndskrevne dokumentene, en metode som skal være sentral for å sikre kvaliteten på det endelige registeret.
Historisk Medisinsk Fødselsregister forventes å stå klart innen slutten av 2028 og vil kunne integreres med andre danske registre, noe som vil styrke grunnlaget for medisinsk forskning i Danmark. Dette prosjektet har potensial til å revolusjonere forståelsen av hvordan fødselsfaktorer påvirker helse på tvers av generasjoner og kan bidra til bedre folkehelseforvaltning i fremtiden.
