For mange slektsforskere er håndskrift i gamle protokoller og dombøker en av de største utfordringene. Blekket har falmet, bokstavene er uvanlige, og språket kan være vanskelig å tolke. Nå har Arkiv Digital lansert en ny løsning som kan gjøre dette arbeidet litt enklere.
Den 1. september 2025 begynte de å tilby en AI-basert funksjon som hjelper brukerne å søke i og tolke historiske kilder. Teknologien bygger på Riksarkivets åpne modeller for håndskriftgjenkjenning, blant annet HTRflow og Swedish Lion. Disse er utviklet nettopp for å kunne tolke eldre svensk håndskrift, og er nå integrert i Arkiv Digitals plattform.
I praksis betyr dette at du kan søke direkte i digitaliserte dokumenter etter navn, steder, årstall, yrker og hendelser. Ved lanseringen omfatter funksjonen allerede mer enn 1,5 millioner sider fra nesten 2 000 bind. Blant materialet finner vi for eksempel dombøker fra Svea hovrätt (1614–1868), småprotokoller fra både Göta og Svea hovrätt (1780–1799) og rettsdokumenter fra Villands häradsrätt (1672–1920).
Arkiv Digital påpeker at teknologien ikke er feilfri. AI-modellene gir resultater basert på sannsynlighet, og derfor bør man alltid sjekke funnene mot originalkilden. Likevel kan dette spare slektsforskere og lokalhistorikere for mye tid, særlig i starten av et kildearbeid.
Hvis du ikke er abonnent hos Arkiv Digital, finnes det også en alternativ vei inn: Riksarkivet tilbyr mange av de samme AI-tolkede kildene i sin egen digitale forskersal – gratis og åpen for alle. Vil du teste den nye AI-funksjonen til Arkiv Digital tilbyr de også en 7 dagers gratis prøveperiode, du finner den ved å gå til arkivdigital.se og scrolle helt ned på forsiden deres.
Med denne lanseringen ser vi et tydelig eksempel på hvordan kunstig intelligens kan gjøre slektsforskning stadig enklere, men samtidig at man må være mer påpasselig med kildekritikken. Kunstig intelligens gjør ikke jobben for oss, men bidrar til å senke terskelen for til bruk for flere.
