Med jevne mellomrom dukker det opp eksempler på at det ikke er problemfritt å omtale et lokalsamfunn i en bygdebok. Et samfunns kollektive hukommelse og historiske fakta trenger ikke nødvendigvis alltid å stemme overens.

Bygdebokforfattere sitter på et enormt ansvar for å beskrive et samfunn som det virkelig er, fremfor å velge den trygge allment aksepterte versjonen. Allment etablerte sannheter kan gi en bygdebokforfatter større utfordringer enn han/hun setter pris på.

Et godt system for å holde orden på slektsgranskningsarbeidet er uvurderlig. Det er ikke kun snakk om et system for å holde orden, men også et system som er med på å effektivisere arbeidet.

Det finnes flere måter å systematisere arbeidet på. Før 1990-tallet introduserte slektsprogrammene på pc var det gjerne kartotek som var tingen da det kom til å systematisere slektsforskningen, men i dag er det de færreste som ikke har arbeidet sitt på et program hjemme på sin egen datamaskin.

Å velge et slektsprogram er ikke en enkel oppgave. Programmet man velger skal sannsynligvis brukes i flere år og da gjelder det å vite hva det er man trenger. Selvfølgelig kan man bytte fra et slektsprogram til et annet, men å overføre data fra et slektsprogram til et annet trenger ikke nødvendigvis å foreløpe smertefritt.

Dagens slektsprogrammer kan generere tekstfiler over slekten eller enkeltpersoner som følge av den informasjonen du som slektsforsker har lagt inn. Men for å få ditt eget preg over teksten må du gjøre jobben selv.

Skal man publisere noe på nettet (eller andre steder), må man forholde seg til åndsverksloven. Under følger noen nyttige holdepunkter fra denne loven. Men først en liten definisjon av åndsverk og opphavsrett: