The Danish National Archives has launched a new digital service that provides access to several hundred years of Danish ship logs. The solution makes it possible to search the material and follow historical shipping routes directly on a map.
Skipsjournalene strekker seg tilbake til slutten av 1600-tallet, da det ble innført krav om at dansk-norske skip skulle føre logg. Kildene inneholder løpende opplysninger om blant annet værforhold, posisjoner og hendelser underveis. Materialet gir et detaljert bilde av sjøfart over lange tidsperioder.
I den nye tjenesten er opplysningene strukturert og gjort søkbare. Brukere kan finne enkeltreiser, identifisere skip og følge ruter mellom havner. Kartfunksjonen gjør det mulig å visualisere seilasene basert på registrerte posisjoner i journalene.
Materialet har også vært brukt til å hente ut historiske værdata. Opplysningene kan bidra til forskning på klima og værutvikling over tid, basert på samtidige observasjoner gjort til sjøs.
For slektsforskning kan journalene gi spor etter personer tilknyttet sjøfart. Dette gjelder både mannskap og andre som reiste med skip, blant annet i perioder med utvandring. Tjenesten legger til rette for å undersøke slike bevegelser mer systematisk enn tidligere.
Den nye løsningen samler et omfattende kildemateriale i én plattform, og gjør det tilgjengelig gjennom søk og visuelle verktøy.
Les nyhetssaken på det danske riksarkivet nettsider
Hva finnes av norske og svenske tilsvarende løsninger?
I Norge finnes mye av det samme kildematerialet som i den danske løsningen, men det er ikke samlet i én tjeneste. Digitalarkivet er den viktigste inngangen, med blant annet sjømannsruller, emigrantlister og enkelte skipsrelaterte kilder.
I tillegg finnes relevante data hos museer, direktorater og spesialiserte databaser. For å følge et skip eller en person til sjøs må man derfor ofte kombinere flere søk og kilder, og arbeide mer manuelt enn i Danmark.
I Sverige er situasjonen tilsvarende. Riksarkivet og Sjöhistoriska museet forvalter omfattende arkiver med blant annet loggbøker og sjømannsruller. Materialet er i stor grad digitalisert og søkbart, men ligger spredt på ulike plattformer og databaser.
Resultatet er at både Norge og Sverige har rike maritime kilder, men mangler foreløpig en samlet løsning der søk, data og kartvisning er integrert på samme måte som i Danmark.
