Although microfilm is no longer what most genealogists use in their search for relatives, it was used for many years. Work is still underway in several parts of the world to digitize the old film rolls.
En rekke kilder har gått tapt fysisk, men er bevart som mikrofilm derfor er det et viktig arbeid som nå er ferdigstilt av FamilySearch.
Dersom du har bedrevet slektsforskning i et par tiår har du sikkert en eller annen gang måttet tydd til de gamle filmrullene og en mikrofilmleser. Dette systemet for bevaring og tilgjengeliggjøring av dokumenter ble første gang foreslått av Sir John Herchel i 1853, men ble først brukt på 1920-tallet av amerikanske banker til avfotografering av sjekker.
Mot slutten av 1930-tallet ble systemet tatt i bruk av ABM-sektoren (arkiv, bibliotek og museum), da British Museum begynte å fotografere verdifulle bøker som et ledd i å sikre kulturarven på grunn av krigstrusselen.
I Norge har en rekke kirkebøker, panteprotokoller, aviser, m.m. blitt fotografert av og blitt tilgjengeliggjort via mikrofilmlesere i for eksempel bibliotek.
En tidkrevende måte å lete etter informasjon, sett med dagens øyne, men en langt lettere enn å måtte slå opp i alle de ulike fysiske originalene.
Nå har FamilySearch ferdigstilt sitt arbeid med å digitalisere de hele 2,4 millionene med mikrofilmruller de har i sine arkiver.
Det er ikke noe småtterier av slektshistoriske kilder som nå er digitalisert. Samlet sett omfatter de 2,4 millionene med mikrofilmruller slektshistoriske kilder på mer enn 100 språk, fra over 200 land.
Av kildene som er digitalisert finner vi nær alle tenkelige former for slektshistoriske data.
Ved å gå til FamilySearch.org kan du finne hele dette materialet ved å søke på kilder som bilder. Du må ha en gratis brukerkonto hos FamilySearch for å få tilgang.
Per nå krever store deler av dette materialet en del leting for å finne frem, men skal man ta utgangspunkt i de siste årenes utvikling blir nok innholdet transkribert og søkbart etterhvert.
