Publisher's description:
At the end of the 19th century, the first Jewish families settled in Vestfold, but a few years later they moved back to Kristiania or moved on to other towns. However, the towns and villages in our county were visited every year by traveling Jewish traders. Then, after the First World War, new families settled settled in the county. Most of their parents had come to Norway as refugees from Tsarist Russia. In their new country, they were to establish families, build a future and, not least, put Jew-hatred behind them. Then Norway was invaded by Germany on April 9, 1940, and the lives of the Jewish families and their friends were changed forever. The book was written by Thomas Nilsen in 2015Published by Liv forlag and is 336 pages longDet er usikre kilder om Eriks opphav, men en antar at han kunne være Vestergøtland. En vet ingenting om faren, Jedvard eller Edvard. Farsnavnet Jedvardsson er også bare indirekte bekreftet i en samtidskilde hvor en av Eriks brødre er nevnt som Joar Jedvardsson.
Etter kong Sverker den eldre ble myrdet i 1156 ble Erik anerkjent som svensk konge av de fleste svenske ting. Ifølge Erikslegenden ble Erik myrdet 18.mai 1160 etter ordre fra Magnus Henriksson som så ble konge av Sverige, men bare for ett år. Han døde i 1161 i Slaget ved Ørebro.
Erikslegenden omtaler Eriks død slik: «Den dagen var Kristi Himmelsfärds fest, då han (kung Erik) efter vår Herre skulle vinna martyrpalmen och fara till himmelen. Den dagen bevistade han mässan i heliga trefaldighetskyrkan på berget som kallas Vår Herres Berg och där nu domkyrkan står. Då bars bud till honom av en av hans män att utanför staden funnos fiender och att det vore rådligt att möta dem med vapen.»
Han sägs då ha svarat: «‘Låt mig i lugn åhöra denna högtids stora begängelse; jag hoppas till Herren att det som må återstå av gudstjänsten det skola vi högtidligen få höra annorstädes.’ När han sagt detta överlämnade han sig åt Gud, gjorde korstecknet, lämnade kyrkan, väpnade sig och sina män, och gick med dem – fastän de var få – manligen mot fienderna. Dessa började striden och sände sitt stridsfolk mest mot konungen. När Herrens Smorde låg slagen på marken tillfogade de honom sår på sår, de pinade och drev spe med den redan halvdöde, och högg vanvördigt av hans vördnadsvärda huvud. Så gick han segrande från krig till fred och utbytte saligen det jordiska riket mot det himmelska.»
I henhold til legenden sprang en kilde opp på det sted hvor hans blod først hadde flytt og mange beretninger om følgende mirakler ble nedtegnet på slutten av 1200-tallet er bevart for ettertiden.
Stockholms bysvåpen med bilde av Erik den helligeDen døde kongen ble begravet i Gamla Uppsala kirke. Lanseringen av Erik som helgen skjedde under sønnen kong Knut Erikssons lange regjeringstid (1167-1195/96), men aldri offisiellt kanonisert av paven.
Det er mange eksperter som nå skal utforske de gamle kongeben. Det vil utføres DNA test og undersøkelse av Eriks matvaner, men resultatene vil også bidra til å kartlegge hvordan benskjørhet og osteoporose har utviklet seg gjennom tidene.
Kongekronen som også lå i relikvieskrinet er Sveriges eldste kongekrone. Den vil bli restaurert og satt på utstilling sommeren og høsten 2014.
