From manual searching in church records to advanced searches in enormous datasets: Artificial intelligence marks a clear break from how genealogy has previously been performed – and opens up entirely new ways to find, understand, and connect historical material.
Slektsforskning har gjennomgått flere store skifter de siste hundre årene. Fra å være et arbeid forbeholdt arkivrom og spesialister, ble det gradvis tilgjengelig for folk flest gjennom mikrofilm og senere digitalisering.
Da tjenester som Digitalarkivet og Nasjonalbiblioteket gjorde kilder tilgjengelige på nett, kunne man for første gang sitte hjemme og lete i kirkebøker, lokalhistoriske tekster og folketellinger. Likevel var arbeidsmetoden i stor grad uendret: man bladde side for side i skannede bilder.
Med kunstig intelligens er vi nå inne i et nytt kapittel.
1 – Fra bilder til søkbar tekst
Den første og kanskje viktigste endringen er overgangen fra bilder til søkbar tekst. Tidligere digitalisering gjorde kildene tilgjengelige, men ikke nødvendigvis lettere å bruke.
Nå kan kunstig intelligens tolke både trykt og håndskrevet tekst og gjøre den søkbar. Det betyr at man kan finne navn, steder og hendelser direkte, uten å måtte gå gjennom hele kilder manuelt.
Det som tidligere tok timer eller dager, kan i mange tilfeller gjøres på minutter.
2 – Søk bredere og raskere
Den andre endringen handler om tempo og omfang. Når store arkiver blir maskinlesbare, kan enorme mengder materiale gjennomsøkes samtidig.
Dette gjør det mulig å oppdage sammenhenger og opplysninger som tidligere var praktisk talt umulige å finne.
For slektsforskere innebærer det at man kan arbeide bredere, teste hypoteser raskere og få bedre oversikt over komplekse familieforhold.
3 – Perifere kilder blir aktuelle
Den tredje endringen ligger i hva dette betyr for lokalhistorie og mindre tilgjengelige kilder. Store mengder materiale, privatarkiver og lokalhistoriske manus, er i dag lite brukt fordi de ikke er søkbare.
Når denne typen materiale blir tilgjengelig gjennom kunstig intelligens, kan det få nytt liv. Ikke bare blir de skannet, men innholdet blir gjort søkbart og tolket av kunstig intelligens.
Historier som tidligere var skjult i tekstmengder få hadde tid til å lese, kan plutselig bli en del av den aktive forskningen.
4 – Binder kildene sammen i en helhet
Den fjerde og kanskje mest fremtidsrettede endringen handler om hvordan vi kan forstå historien som helhet. Kunstig intelligens gjør det mulig å koble sammen informasjon på tvers av kilder.
På sikt kan vi få arkiver som ikke bare er søkbare, men også strukturerte og sammenkoblede. Det åpner for at systemer kan identifisere personer på tvers av kilder og avdekke sammenhenger som tidligere krevde omfattende manuelt arbeid.
5 – Kildekritikk er minst like aktuelt
Samtidig er det viktig å være klar over at kvaliteten ikke er perfekt. Kunstig intelligens gjør fortsatt feil, særlig når den tolker utydelig håndskrift, gamle skrivemåter eller lokale uttrykk.
Derfor representerer teknologien ikke en fasit, men et nytt arbeidsverktøy.
Kildekritikk og kontroll mot originalmaterialet vil fortsatt være en grunnleggende del av slektsforskningen, slik det alltid har vært.
