Da Knut Skorpen skrev bygdeboka “Gardshistorie for Vefsn – frå Kulstadsjøen til Marka og Herringen”, ble den større enn planlagt. Målet var at alle som hadde drevet med jordbruk skulle bli nevnt i boka, og slik ble det.
Den 624 sider lange boka skulle egentlig “bare” være på 600 sider, men for å få med alt ble malen overskredet.
Mye av grunnlaget for boka ble gjort av historiker og bygdebokredaktør Kjell Jacobsen (1941-2019). Bygdebokforfatter Knut Skorpen har tatt tak i arbeidet etter Jacobsen og utformet det til den nye gårdshistorien. I tillegg er den nye boka tuftet på mye av arbeidet etter Halvard Lundestad og Petter Myrnes.
Den nye gårdshistorien for Vefsn, føyer seg inn i rekken av en lang rekke bygdebokutgivelser fra Vefsn i Nordland. Denne utgaven har blitt til Særbind 8c og tar for seg gårdsnumrene 84, 85, 110 – 137.
Dette er det femte særbindet fra Vefsn bygdebok, som omhandler gårdshistorien i Vefsn.
Krevde bompenger
Et artig element i den nye bygdeboka er omtalen av bompengeinnkrevingen som fant sted i Vefsn allerede i 1750.
Da en ny bro var blitt bygget over Fusta, elva som skiller Fustvatnet og Vefsnfjorden. Som i dag var ikke slike byggeprosjekter en billig-affære og bro ble finansiert med bompenger.
På Bygdetinget ble bompengesaken tinglyst og kostnaden på en bro-passering ble satt til 1 skilling for en løs hest og 2 skilling for en hest med last.
Summen for å passere broa tilsvarte rundt 1 times arbeid for en 1750-nordmann.
Les mer om den nye bygdeboka i Helgelendingen (pluss-artikkel)
