In the last decade, very few village books and other family history texts were published. We have to go all the way back to the 1950s to find similarly low numbers.
Skal vi tro innholdet i bibliotekenes kataloger, kan det se ut til at utgivelsen av bygdebøker har nådd sin topp. I inneværende tiår har det nærmest blitt halvvert antall bygdebok-utgivelser siden forrige tiår. Vi må helt tilbake til 1950-tallet for å finne et tiår med færre bygdebokutgivelser enn det vi snart legger bak oss.
Slutt på papir
Politikerne i Enebakk stemte nylig nei for andre gang på valget om bind 4 av Enebakk bygdebok skulle komme ut i bokform. I stedet ønsket formannskapet at bind 4 skulle være digital, blant annet for å redusere kostnadene.
Les også: Slutt for Enebakk bygdebok på papir
Deler av forklaringen på fallet i antall utgivelser kan muligens knyttes til slike avgjørelser. En annen forklaring kan være at de fleste steder nå etterhvert har fått sin kultur- og slektshistorie «godt nok» dekket.
Skal vi tro Google så har interessen etter bygdebøker ikke godt ned de siste 15 årene. Grafen under viser en jevn interesse etter ordet «bygdebok» siden 2004 og frem til april 2019.
Sekundærkilde til glede og besvær
Bygdebøker er å regne som sekundærkilder, da de videreformidler informasjon fra andre kilder, som kirkebøker, muntlige beretninger, folketellinger, osv.
Mange benytter seg av bygdebøkene for å få ledetråder til hvor de kan finne mer informasjon om slekten, men viktigheten av å dobbeltsjekke den informasjonen som står i disse bøkene kan nok ikke presiseres ofte nok.
En bygdebok er et lokalhistorisk verk som beskriver den historiske utviklingen i en kommune og på hver enkelt gård i bygda.
Bygdebøker gir ofte detaljert oversikt over familieforhold og den økonomiske og landbruksmessige utviklingen på hver gård. Lokale historielag og bondelag gjør ofte mye av innsamlingsarbeidet av det omfattende historiske materialet.
Store Norske Leksikon
