Seventy-eight years ago, Tatars and Romani people traveled along the southern coast of Norway. Now, photographs from these boat trips and student life in Trondheim are part of Norway's documentary heritage.
Den norske komiteen for verdens dokumentarv har i 2024 valgt å inkludere syv nye arkiver i Norges dokumentarv, en del av UNESCOs Memory of the World-program. Dokumentarven skal synliggjøre og bevare viktig kulturarv i form av dokumenter, arkiv, manuskripter, foto, film og lyd.
De nye innskrivningene ble presentert på et lanseringsseminar i Trondheim 12. desember. Under arrangementet mottok de utvalgte arkivene også diplom som en formell anerkjennelse av deres betydning.
Arkivene som er inkludert i 2024
De syv arkivene som er tatt opp i Norges dokumentarv i 2024 er som følger:
- Arkivet etter Fotogjengen ved Studentersamfunnet i Trondhjem (NTNU):
Et omfattende bildearkiv med rundt 350 000 analoge fotografier som dokumenterer studentaktiviteter og ungdomsmiljø gjennom 70 år. - Gruppebildet fra det første samiske landsmøtet i Trondheim 1917 (NTNU):
Et ikonisk fotografi som markerer et viktig tidsskille i samisk og norsk historie. - Magnus Lagabøtes landslov av 1274 (NTNU):
En av Europas første riksdekkende lover, som regulerte det norske samfunnet politisk gjennom lovgivning i over 400 år. - Familien Beckers arkiv (Telemark Museum):
Dokumenterer en jødisk families historie, inkludert deres erfaringer under og etter andre verdenskrig. - Fotografier av de båtreisende på Sørlandet 1946–1948 (Aust-Agder Museum og Arkiv IKS):
En dokumentasjon av en kultur og levemåte tilhørende romanifolket/taterne, som ikke lenger eksisterer. - Camilla krisesenter for mishandla og voldtatte kvinner (Oslo Kommune Kulturetaten):
Dokumentasjon fra Nordens første krisesenter, etablert i 1978, som belyser vold mot kvinner som et historisk samfunnsproblem. - Nordnorsk folkemusikksamling og joikearkiv 1949–1972 (Norges arktiske universitetsmuseum):
En unik samling med tusenvis av opptak av folkemusikere og joikere fra Nord-Norge og Sápmi.
Fokus på urfolk, minoriteter og nyere historie
Ifølge komiteen har årets utvelgelse hatt et særlig fokus på materiale som synliggjør marginaliserte grupper og urfolks historie. Inga-Lill Sundset, seksjonsleder for kulturarv og museum i Kulturdirektoratet, uttaler at dokumentasjon av slike grupper bidrar til økt kunnskap og innsikt i kulturer som delvis er borte. «Så lenge noe minnes, kan sees eller høres, slutter det aldri helt å eksistere,» sier Sundset.
I tillegg ønsket komiteen å styrke representasjonen av dokumenter fra perioden etter 1950. Dette gjelder blant annet temaer som ytringsfrihet, mediemangfold, nyere innvandring, samt kunst, kulturuttrykk og ungdomskultur.
Om Norges dokumentarv
Norges dokumentarv er den nasjonale delen av UNESCOs Memory of the World-program og administreres av den norske komiteen for verdens dokumentarv. Komiteen består av seks eksterne fagpersoner og oppnevnes av Kulturdirektoratet i samråd med Den norske UNESCO-kommisjonen. Kulturdirektoratet fungerer som sekretariat for komiteens arbeid. Programmet har som mål å synliggjøre og bevare kulturarv som anses viktig for nasjonens kollektive hukommelse.
