Since its inception in 2004, Slekt og Data (formerly DIS-Norway) has had a popular free service in the cemetery database. The service is now restricted to non-members, which is met with criticism in the comment fields.
Gjennom flere år har en rekke frivillige besøkt gravplasser og dokumentert gravminner over hele landet. Det har gjort Slekt og Datas gravminnebase til en unik nasjonal tjeneste for de som ønsker å finne frem til bilde, navn, datoer, m.m. gjennom gravminnene.
Read also: What percentage of the dead can be found in the National Memorial Database?
I 15 år har tjenesten vært helt gratis å benytte for alle som ønsket det. Prosjektet har mottatt støtte fra Norsk Kulturråd og blitt opparbeidet takket være frivillig engasjement og dugnadsvilje.
Snart har det blitt foretatt hele 200 millioner søk i den populære basen. Dette er et klart bevist på dens betydning for foreningen.
Nå har foreningen gjort oppgraderinger på gravminnebasen og samtidig begrenset søkemulighetene for ikke-medlemmer. Etter hva Slekt1 erfarer har det lenge vært et ønske fra foreningen å bruke gravminnebasen som trekkplaster for flere medlemmer til foreningen.
Dersom du ikke er medlem av Slekt og Data, må du nå kjenne til hvor vedkommende er gravlagt, før du får søke på navnet. Dette gjør tjenesten nærmest ubrukelig, dersom du har begrenset kunnskap om den du søker etter. Kritikken lar ikke vente på seg.
Foreningen får kritikk på Facebook
I en Facebook-post publisert av foreningen 18. august, er ikke publikum nådige.
Spesielt retter kritikken seg mot at foreningen har mottatt offentlig støtte til det de nå har kommersialisert.
En av kommentarene er kort og godt «Svenske tilstander?» og hentyder med det til hvordan man i Sverige i stor grad må betale for tilgang til slektshistoriske kilder.
Selv om det svenske riksarkivet for et par år siden fikk offentlig støtte for å gjøre alle sine kommersielle kilder gratis, er det fortsatt stor aksept for at man må betale for tilganger i Sverige.
I Norge har vi derimot en lang tradisjon for at slektshistoriske kilder er offentlig data, som alle har den samme retten til å se.
Slekt1 mener…
Det er mye arbeid som ligger bak mange tilbud på nett, drevet av foreninger eller private initiativ som ikke mottar offentlig støtte, eller nok offentlig støtte, til å kunne forsvare driften.
Annonser har tidligere vært en stor inntektskilde som har kunnet forsvare slik drift, men med verktøy som har blokkert annonser, samt en kollaps i annonsemarkedet har vi sett en oppblomstring av plusstjenester og betalingsmurer.
Tim Berner Lee mannen bak www-protokollen, og med det internett som vi kjenner det i dag, advarte for flere år siden at det åpne Internet kan være en saga blot, etterhvert som mer og mer havner bak pålogging og betalingsmurer.
Kanskje er vi allerede der at det åpne Internett er historie. For norsk slektsforskning sin del vil det i utgangspunktet alltid være gratis så lenge Arkivverkets tjeneste Digitalarkivet forblir en gratistjeneste.
Så blir det heller opp til hver enkelt å velge om man vil betale ekstra for «tilleggstjenester».
