Sjømannshusene i Sverige har en lang og rik historie som strekker seg tilbake til 1700-tallet. Disse husene var sentrale institusjoner i mange svenske byer, inkludert Härnösand, Gamlakarleby, Västervik, Hudiksvall, Söderhamn, Gävle, Karlskrona, Oskarshamn, Visby og Örnsköldsvik.
Sjømannshusenes opprinnelse kan spores tilbake til det såkalte «kofferdireglementet», som foreskrev at et sjømannshus skulle etableres i hovedstaden. Dette ble realisert da Stockholms sjömanshus åpnet i 1748.
I løpet av 1700-tallet ble det etablert sjømannshus i nesten 40 svenske byer med rett til å drive import og eksport, kjent som «stapelstäder». På 1800-tallet ble det en forpliktelse for disse byene å ha et sjømannshus.
Hovedoppgaven til disse husene var å støtte pensjonerte og yrkesskadde sjøfolk, samt etterlatte og barn. De etablerte registre med informasjon om sjømennene og handelsskipene de tjenestegjorde på.
Sjømannshusene fungerte i tillegg som arbeidsformidling og hadde ansvar for å opprettholde disiplin blant sjøfolk og kapteiner. Hver svensk handelssjømann var registrert ved et sjømannshus, vanligvis det i distriktet hvor han var registrert i kirkeboken.
Riksarkivet i Sverige har digitalisert og gjort tilgjengelig informasjon fra ti sjømannshus. Disse registrene inneholder detaljer som sjømannens navn, fødselsår, hjemsted, sivilstatus, lønn, registreringsnummer, dato for på- og avmønstring, samt stilling.
Eldre registre kan ha mer begrenset informasjon. Disse dataene gir en verdifull innsikt i livet til sjømennene og handelsfartøyenes historie i Sverige.
