Every year, Family Tree Magazine selects the 101 best websites in the world for genealogists. This year, 4 Scandinavian websites have made it onto the exclusive list.
Hvert år publiserer Family Tree Magazine en utgave med de 101 beste slekts-nettstedene, «101 Best Websites». Der forteller bladet leserne om nettsteder der de kan gjøre nye funn i slektsforskning, samtidig som de belyser menneskene og selskapene bak disse nettstedene.
Selv om det er litt variasjon i årets topp 101-liste, fra fjorårets liste, er det de samme skandinaviske nettsidene for slektsforskere vi finner på Family Tree Magazines liste i år som i fjor.
Den eneste norske siden på denne listen er Digitarkivet, noe annet ville kanskje vært merkelig. Arkivverkets portal for digitalisering av arkivmateriale er en gullgruve for slektsforskere i inn og utland. At den i tillegg er oversatt til engelsk, gjør den ikke mindre riktig å plassere på en slik liste.
Arkiv Digital er den eneste svenske nettsiden for slektsforskere på denne listen. Siden oppstarten i 2004 har Arkiv Digital nå rundt 85 millioner fargebilder av kirkebøker og andre slektshistoriske kilder fra Sverige.
Danmark har kapret hele to plasser på den eksklusive listen til Family Tree Magazine. Den ene plassen gikk til «Dansk Demografisk Database». I den danske demografiske databasen kan du søke etter informasjon i forskjellige slektshistoriske kilder fra Danmark. Du kan søke etter enkeltpersoner eller familier. Arbeidet med å legge til flere poster i databasene er et kontinuerlig pågående arbeid som hovedsakelig gjøres av frivillige
Sjekk ut Dansk Demografisk Database
Den andre plassen som er kapret av Danmark, ble kapret av Det Danske Utvandrerarkiv. På deres nettsider finner man kilder som brev, dokumenter, film, bilder, lydopptak, aviser, m.m. som sier noe om dansk utvandring.
Sjekk ut Det Danske Utvandrerarkivet
Sider vi savner på listen
Det er en stor verden og mange nettsider å holde orden på. Slekt1 savner imidlertid to store skandinaviske nettsider for slektsforskere, en norsk og en svensk.
Det norske nasjonalbiblioteket bør også få sin plass på en slik liste. Flere andre lands nasjonalbibliotek er å finne på listen. Med sin digitaliserings-satsning de siste 13 år, har Nasjonalbiblioteket blitt en enorm ressurs for norske slektsforskere. Siden tilgangen på bøker som er omfattet av åndsverksloven er begrenset til brukere med norsk ip-adresse, får nok ikke nasjonalbiblioteket plass på en slik internasjonal liste i fremtiden heller.
I 2018 fikk det svenske riksarkivet anledning til å fjerne betalingsmuren til sine digitaliserte dokumenter. Dermed ble svensk slektsforskning også gratis etter å ha vært kommersialisert i mange år. Denne endringen gjør det svenske riksarkivets nettsider langt mer attraktive for svenske og internasjonale slektsforskere.
