The SS Great Britain Foundation, named after an advanced steamship, took on the challenge of interpreting the handwriting of the engineer who designed the ship. It turned out to be a tough task.
Ingeniøren som tegnet det avansert dampskipet var Isambard Kingdom Brunel (1806–1859), en berømt britisk ingeniør. Brunel er kjent som en av 1800-tallets store ingeniør-giganter.
Ingeniøren var kjent for å ha en elegant og nydelig håndskrift, men på hans eldre dager ble den nærmest uleselig.
I flere år har en gruppe mennesker jobbet med å tolke ulike dagbøker og dokumenter. Det hele har vært en svært tidkrevende affære, men etter at håndskriften til Brunel ble lastet inn i dataprogrammet Transkribus ble det fortgang på prosjektet.
Read also: (+) Dette programmet transkriberer håndskrevne dokumenter
Etter at Transkribus ble forklart rundt 15.000 av Brunels håndskrevne ord, var dataprogrammet i stand til å hjelpe stiftelsen med å tolke ingeniørens håndskrift.
“It’s hugely sped up the process and we’re learning new bits about his life; there’s so much potential to unlock”
Nick Booth fra stiftelsen SS Great Britain
Takket være at arbeidet med å tolke håndskriften nå går raskere, lærer stiftelsen å kjenne nye deler av Brunels liv. Rundt 65% av håndskriften er nå maskinlesbar.
Den store ingeniøren Isambard Kingdom Brunel
Over hele Storbritannia kan man i dag fortsatt finne konstruksjoner og byggverk designet av Brunel.
I løpet av sitt 53 årige liv tegnet Isambard Kingdom Brunel både skip, broer, t-baner og jernbaner. Av de mer spektakulære prosjektene han gjennomførte var en lokomotivløs jernbane.
I stedet for å ha et lokomotiv festet til hvert vognsett, ønsket Brunel å suge vognsettet fra en jernbanestasjon til den neste ved hjelp av vakuum. Stasjonære pumper sugde luft fra et rør plassert i midten av sporet og på den måte flyttet vognene seg.
Prosjektet strandet da det var problemer med å holde konstruksjonen lufttett. Teknologien krevde bruk av skinnklaffer for å tette vakuumrørene. De naturlige oljene ble trukket ut av læret ved vakuumet, noe som gjorde skinnet sårbart for vann, som råtnet og brakk da det frøs vinteren 1847. For å holde læret smidig ble det benyttet talg, som er attraktivt for rotter. Klaffene ble spist, og vakuumdriften varte bare litt under et år.
