Ancestry.com is using artificial intelligence to make historical sources available faster. Census records that previously took months to digitize can now be made searchable in less than two weeks. The development could be a turning point for genealogists, but it also raises questions about privacy.
Ancestry.com har tatt i bruk kunstig intelligens (AI) for å effektivisere digitaliseringen av historiske kilder. Selskapet melder at behandlingstiden for store datamengder, som tidligere kunne ta opptil ni måneder, nå er redusert til ni dager.
Gjennom avansert håndskriftgjenkjenning og naturlig språkprosessering (NLP) kan selskapet indeksere folketellinger, kirkebøker og andre arkivalia på en måte som gjør materialet søkbart langt raskere enn før. Teknologien gjør det mulig å trekke ut navn, bosteder og andre sentrale opplysninger direkte fra kildene, og organisere informasjonen slik at den kan kobles til eksisterende databaser.
Raskere tilgang til nye samlinger
Ancestry.com har allerede over 65 milliarder oppføringer fra mer enn 80 land. Med den nye teknologien øker tempoet i publiseringen, og brukerne kan følge med på en stadig raskere utvidelse av selskapets samlinger. For slektsforskere og lokalhistorikere betyr dette at nytt materiale blir tilgjengelig på uker i stedet for måneder.
AI-baserte systemer gjør det også mulig å oppdage mønstre og sammenhenger i materialet som tidligere var svært tidkrevende å avdekke manuelt. For eksempel kan personer lettere spores gjennom ulike kilder selv om navneformer eller håndskrifter varierer. Dette kan bidra til å knytte sammen familiehistorier som hittil har vært vanskelig å dokumentere.
Personvern som utfordring
Samtidig reiser utviklingen spørsmål som slektsforskningsmiljøet vil måtte forholde seg til. Økt digitalisering av historiske dokumenter innebærer også at sensitive opplysninger blir mer tilgjengelige. Eksperter understreker derfor behovet for å ha tydelige rammer for hvordan data brukes, lagres og deles.
Ancestry fremhever at selskapet følger strenge rutiner for datasikkerhet, og at balansen mellom effektivisering og personvern står sentralt. Likevel forventes det at bruken av kunstig intelligens i slektsforskning vil være et tema for debatt også fremover.
For slektsforskere kan AI representere et vendepunkt. Tilgangen til kilder blir både raskere og mer omfattende, og verktøyene gir nye muligheter for å analysere historiske data. Det kan endre måten både amatører og profesjonelle arbeider med familie- og lokalhistorie på.
