Since genetic DNA testing became widespread, an increasing number of anonymous donors have been named in the US by genealogy websites.
En fersk studie presentert den 12. april på British Sociological Association årlige konferanse, viste at anonyme sæd og egg-donorer ikke lenger er like anonyme som de en gang var.
I 2005 fikk barn retten til å vite identiteten til sin donor da de fylte 18. Før dette kunne donorer forbli anonyme for alltid.
Imidlertid, med tilgjengeligheten av DNA-tester gjennom slektskapssider, har barn muligheten til å oppdage koblinger til sine biologiske foreldre selv om donasjonen skjedde før 2005.
Ved å bruke disse resultatene, og ved å gjøre videre undersøkelser på sosiale medier, har de kunnet finne identiteten til sin biologiske forelder.
Professor Ryan Flood, en professor i sosiologi og direktør for Senter for Intimt og Seksuelt Medborgerskap ved Institutt for Sosiologi ved Universitetet i Essex, sa: «Personer som er unnfanget ved hjelp av donor blir i økende grad i stand til å få tilgang til informasjon om sine biologiske røtter, enten gjennom genetisk testing eller sosiale medier.
Forskerne snakket med 22 donorere, mottakerforeldre og barn.
Resultatene avslørte at alle donorere, med unntak av én, hadde blitt sporet opp ved hjelp av DNA-testing.
Alle barn som var unnfanget ved hjelp av donor, sporet opp sine donorere gjennom DNA-testing, og i noen tilfeller en blanding av DNA-tester og sosiale medier.
Med økende popularitet av DNA-testing, vil antallet avslørte donorer sannsynligvis øke.
Nyere teknologier utfordrer personvernet som tradisjonelt har vært knyttet til donasjon ved å gi personer som er unnfanget ved hjelp av donor muligheten til å identifisere donorere.
I Norge gir bioteknologiloven barn født etter bruk av donoregg eller donorsæd rett til å få vite donorens identitet når de fyller 15 år. Dette betyr at barn som er født ved assistert befruktning ved hjelp av donoregg eller donorsæd, har rett til å få informasjon om donorens identitet når de når 15-årsalderen, men bare hvis de selv ønsker det.
Det er viktig å merke seg at dette gjelder kun barn som er født etter behandling med donoregg eller donorsæd som tilhører den aktuelle donoren. Donorer er ikke forpliktet til å gi fra seg identiteten sin til barna som er født ved hjelp av deres donoregg eller donorsæd, med mindre barna selv ønsker å vite det.
Nå kan det imidlertid se ut til at anonymitet ikke lenger kan garanteres for donorere, hverken i USA eller her hjemme i Norge.
Les om rapporten på nettsidene til British Sociological Association
