The Swedish government is expected to give legal backing to the use of DNA genealogy as a method for solving serious crimes from July 1, 2025. This method has been used in the US since 2020, where it has helped to identify hundreds of murderers and rapists.
I Sverige ble metoden først anvendt i 2020 for å løse det 16 år gamle dobbeltmordet i Linköping, med hjelp fra slektsforskeren Peter Sjölund. Siden den gang har politiet ventet på lovlig godkjenning for å bruke metoden i flere saker.
Med den kommende lovendringen må politiet forberede seg på å implementere metoden. Flere radio- og TV-innslag har nylig diskutert dette temaet, inkludert hvordan DNA-slektsforskning kan brukes til å løse alvorlige forbrytelser og potensielt oppklare uløste saker.
For slektsforskere er det viktig å være oppmerksom på hvordan denne lovendringen kan påvirke dem, spesielt de som har delt DNA-data i slektsforskningsdatabaser. Christina Sagersten vil i neste utgave av magasinet «Släkthistoriskt Forum» forklare hva slektsforskere bør vite om den nye lovgivningen og hvordan de kan bidra til politiets arbeid.
Oppsummert har utviklingen av DNA-slektsforskning som politimetode i Sverige vært som følger:
- 2020: Metoden ble først brukt i Sverige for å løse dobbeltmordet i Linköping.
- 2021: Datatilsynet (Integritetsskyddsmyndigheten) avslo politiets forslag om å bruke metoden, med begrunnelse om manglende lovlig grunnlag.
- 2023: En statlig utredning anbefalte bruk av DNA-slektsforskning i etterforskning av alvorlige forbrytelser.
- 2024: Regjeringen la frem en proposisjon som foreslår at metoden skal bli tillatt under visse forutsetninger ved mord og grove voldtekter.
- 2025: De foreslåtte lovendringene forventes å tre i kraft 1. juli.
Denne utviklingen markerer et betydelig skritt i svensk kriminaletterforskning, med potensial til å oppklare flere alvorlige forbrytelser ved hjelp av avanserte DNA-teknikker.
