On November 9, 2015, the Historical Population Register opened its website, and since then the number of searchable people has increased from 1,500 to 6 million.
Historisk befolkningsregister (HBR) jobber med registrering og sammenstilling av personopplysninger fra forskjellige kilder. På kort tid har det blitt en solid ressurs å ty til for slektsforskere.
Nettstedet ble opprinnelig startet av Registreringssentralen for historiske data ved Universitetet i Tromsø. I dag drives HBR i samarbeid med Riksarkivet, Statistisk sentralbyrå, Norsk Regnesentral, Norsk lokalhistorisk institutt, Høgskulen i Volda, Folkehelsa og Universitetet i Oslo.
Doblet antall søkbare personer
Sammen med egenandeler fra alle samarbeidspartnere har befolkningsregisteret til nå fått 25 millioner kroner i støtte siden oppstarten. og håper på ytterligere 30 millioner til.
Pengene har blitt brukt flittig og siden oppstarten med 1500 registrerte personer på slutten av 2005, har nå HBR økt antallet søkbare personer til 6 millioner. Dette er en dobling siden fjoråret.
Hovedsakelig stammer de 6 millionene med søkbare nordmenn fra 1800-tallets Norge. Når Historisk Befolkningsregister er ferdig vil hele 10 millioner mennesker være søkbare. Med koblinger mot nålevende vil tallet på søkbare personer være oppe i hele 14 millioner personer.
Skanner og transkriberer håndskrevne folketellinger
Personinformasjonen man finner i Historisk befolkningsregister er basert på en rekke kilder. Emigrantlister, helseregistre, registre om tollere og teologer, protokoller fra skifteretten, fengselsprotokoller og innrulleringer i forsvaret, er noen av arkivmaterialet som ligger til grunn for databasen.
De viktigste kildene for Historisk befolkningsregister er naturlig nok kirkebøkene og folketellingene. Tidligere ble folketellingene skrevet av for hånd, blankett for blankett. Dette kunne både gi rom for feil samtidig som det var svært tidkrevende og dyrt.
Nå benyttes et dataprogram for å gjenkjenne de håndskrevne navnene. Programmet identifiserer ti sannsynlige navn og kryssjekker deretter disse opp mot fødselsdatoer. I de tilfeller hvor programmet fortsatt ikke er sikker på hvilket navn som står skrevet på blanketten, lukes disse ut for manuell sjekk. Den manuelle sjekken foretas av DigForsk i Finnmark.
Nå er forskerne allerede godt i gang med å legge inn 1920-folketellingen, 1930-folketellingen, 1940-folketellingen og 1950-folketellingen.
Men hva med personvernet?
Sperrefristene sørger for at nålevende ikke kan snoke for mye i andre nålevende eller nylig avdødes liv. Folketellingene i Norge har en sperrefrist på 100 år. Sperrefrister kan variere fra land til land. I Sverige er for eksempel sperrefristen på det meste av arkivmateriale satt til 70 år.
For Historisk befolkningsregister innebærer sperrefristen at databasen er todelt. Informasjon som stammer fra arkivmateriale eldre enn 100 år vil for det meste være åpent for alle. Nyere materiale vil i utgangspunktet kun være tilgjengelig for profesjonelle forskere etter søknad. Det er imidlertid ingen automatikk i at profesjonelle forskere får tilgang etter å ha sendt inn en søknad om dette.
