Slekt1 has previously written about the Norwegian emigrants to New Zealand and the difficult life they had in the new country. By the end of 1873, most were established on their own 40-acre farms. Gradually, more Scandinavians arrived in the area and by 1878 they accounted for over 1 % of New Zealand's population.
Emigrantene fra Norge, Sverige og Danmark ble kalt «skandies». De var blonde og blå-øyde og hadde sin egen kultur med mat, klær og religion. I tillegg hadde «skandiene» enda en ting som skilte dem ut; de drakk kaffe og ikke te slik «alle andre» på New Zealand gjorde.
Som andre kulturer i fremmede land hadde nybyggerne sosiale sammenkomster. Sør for Norsewood, i Wairarapa, ble det årlig avholdt «ringrytterfest» med konkurranser som viste deltakernes ferdigheter på forskjellige måter. I Mauriceville ble søndagskveldene feiret med dans. Til musikk fra dansken Jens Larsens fele, som var laget av lokalt tremateriale, svingte de seg i polka, vals og masurka. Ungdommen danset til daggry og vandret hjem bare for å skifte til arbeidstøy og starte dagen.
Read also: (+) Norske emigranter til New Zealand
Det norske språket var brukt i dagligtale i Norsewood helt opp til 1920-tallet, men de fleste nybyggerne var ivrige etter å bli ansett som ekte newzealendere. Etterhvert som innvandrerne flyttet videre til andre områder hadde de også behov for å kommunisere med resten av New Zealands befolkning. Det norske språket døde langsomt ut og rester av språket vårt eksisterer idag bare som etternavn, som gatenavn og på gravsteder.
Gravlunden på Norsewood går for å være den største skandinaviske gravlunden på den sørlige halvkule. Se liste over de identifiserte gravene here.
