Selve sankthansdagen faller alltid på den 24. juni, men feires kvelden før på sankthansaften. Hva er det egentlig vi feirer kvelden hvor vi tenner bål, spiser god mat og samles i sosiale fellesskap?
Feiringen er opprinnelig en kristelig feiring og markerer fødselen til døperen Johannes, som skal ha blitt født nøyaktig 6 måneder før Jesus.
Hvem var Johannes Døperen?
Den 24. juni, seks måneder før Jesu Fødsel, skal Johannes Døperen ha blitt født i Jerusalem. Han skal blitt rundt 29 år gammel før han døde av halshugging etter ordre fra Kong Herodes Antipas for å ha fordømt ekteskapet.
Johannes døpte sin tremenning Jesus Kristus i Jordanelven
Fast fridag dagen etter Sankthansaften
Frem til rundt 1770 var den 24. juni en fast helligdag i Norge. Mange steder i landet forble den det av ren tradisjon, men stadig færre har fri dagen etter Sankthansaften. En av de senere som har mistet fridagen etter Sankthansaften er kommunalt ansatte i Vestfold. Disse hadde fast fridag på denne dag helt frem til den i perioden 2012-2016 gradvis ble avviklet.
Fagforeningene kjempet lenge for det de mente var noe de hadde hevd på, men forgjeves.
Sankthansaften som norrøn tradisjon
Sankthansfeiringen blir often sagt å ha røtter tilbake til norrøn tid. Koblingen er rettet mot en hedensk offerfest som ble feiret i midten av juli, rundt 4 uker etter Sankthansaften.
Fra reformasjonen (i Norge 1537) motarbeidet kirken denne feiringen, da den inneholdt mye spill, dans og alkohol. Kirken anså feiringen som umoralsk og feiringen ble derfor begrenset en del både i unionen Danmark-Norge og i Storbrittania. I land som Finland, Estland, Latvia og Sverige overlevde den opprinnelige feiringen i større grad.
Sankthansfeiring i Sverige
Det er ikke bare i Norge vi feirer Sankthans. I Sverige kalles Sankthansaften for Midtsommeraften og har blitt sammenlignet med Norges 17. mai, hva gjelder omfang. Midtsommer er i motsetning til Sankthansaften ikke lagt på en fast dato, derimot feirer de Midtsommer den første lørdagen etter sommersolverv.
Heksebrenning på Sankthansaften
Det er kanskje ikke så vanlig i Norge, men i Danmark kan man oppleve at en helsedukke er plassert i bålet. Man skulle kanskje tro at denne skikken hadde røtter tilbake til tiden hvor «hekser» ble brent på bålet, men skikken oppsto først på slutten av 1800-tallet.
Bålbrenningen på Sankthansaften har imidlertid i flere europeiske land vært et rituale for å fordrive trolldoms. Et eksempel på dette er Kanniken Martin de Arles sin beskrivelse på 1400-tallet av baskernes heksetro ved å vise til brenning av bål på Sankthansaften.
Sankthansfeiring i Norge
Over hele Norge finnes det eksempler på faste tradisjoner på Sankthansaften. I Bergen var Sankthansaften fra slutten av 1600-tallet og frem til 1887 synonmymt med feiring på Sydneshaugen hvor byens innbyggere, «striler» fra områdene rundt Bergen by og besøkende sjøfolk samledes for feiring utover i de sene kveldstimer. Brannsikkerhet satte imidlertid en stopper for feiringen i 1887 og feiringen flyttet seg til Laksevåg, et stykke utenfor den tette bykjernen.
I flekkefjord var det en periode på 1800-tallet tradisjon at lærlinger og ungdommer trakk en gammel utrangert robåt brennende gjennom byen. Tradisjonen endret seg til at båten ble ankret opp i fjorden etter at båttrekkingen i byen, kanskje ikke overraskende, medførte et par branntilløp.
Norges mest kjente Sankthans-tradisjon kommer fra Laksevåg. Her har det i Kirkebukten siden 1700-tallet vært reist et gigantisk tønnebål opp mot 30 meter høyt. Som i Flekkefjord og Bergen har også Laksevågingene måtte innrette seg av hensyn til brannsikring og fra 1997 har det derfor vært en makshøyde på 20 meter på tønnebålet.
Kilder:
https://www.aktivioslo.no/hvaskjer/sankthans/
https://www.timeanddate.no/merkedag/norge/sankthansaften
https://www.tb.no/sok?query=sankthansfri&tags=
https://no.wikipedia.org/wiki/Sankthans
https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/Kz5E7/Sankthans—heksenes-helaften