Den nederlandske regjeringen planlegger å åpne informasjon om 300 000 personer som ble etterforsket for å samarbeide med nazistene, noe som kan akselerere oppgjøret med Nederlands Holocaust-historie.
De siste syv tiårene har bare forskere og pårørende til de som er anklaget for å ha samarbeidet med nazistene hatt tilgang til informasjonen som er lagret i de nederlandske arkivene. Men loven som beskytter dataene vil utløpe i 2025.
I februar annonserte The War in Court, et nederlandsk konsortium dedikert til å bevare historie, at de ville gjøre arkivene tilgjengelige på nettet når personvernloven utløper. Innsatsen fikk ekstra oppmerksomhet denne uken da en artikkel i New York Times utforsket bekymringene og håpene som folk i Nederland har om hva som ligger i det omfattende arkivet.
«Dette er et sensitivt arkiv,» sa Edwin Klijn, prosjektleder for The War in Court, til Times. «I årevis har temaet om samarbeid vært en slags tabu. Vi snakker ikke så mye om samarbeid, men vi er nå 80 år videre og det er på tide for oss å møte denne mørke delen av krigen.»
Nederland har verdens nest høyeste antall dokumenterte redningsmenn for jøder, men hadde også mange samarbeidspartnere som, hjulpet av topografien og Hollands nærhet til Tyskland, hjalp nazistene å oppnå den høyeste dødsraten blant jøder i noe område i Nazi-okkupert Vest-Europa.
Av 140 000 nederlandske jøder ble over 100 000 drept. Som det antas å ha skjedd med det mest kjente offeret for nazistene i Nederland, Anne Frank, ble mange avslørt av sine naboer og bekjente.
I Norge har informasjonen om nordmenn som var mistenkt for å samarbeide med nazistene under krigen allerede blitt tilgjengeliggjort. Det skjedde gjennom utgivelsen av boken «Liste nr. 1 – over mistenkte for grovere arter av landssvik» tilbake i 2014.
Boken er imidlertid ikke en komplett liste, men Politidirektoratets liste over mistenkte for grovere arter av landssvik distribuert til politimestre over hele landet. Listen skulle opprinnelig hjelpe myndighetene i arbeidet med å identifisere og oppsøke landssvikere.
Boken var heftig debattert i Norge da den ble gitt ut, da den inneholdt navn uten å gå nærmere inn på om personene i etterkant ble renvasket eller alvorlighetsgraden av det eventuelle landssviket.
