«Andøy bygdebok – Gård og slekt : del 5» lanseres i dag

{noreg}{googleAds}<script type=»text/javascript»><!–
google_ad_client = «pub-4064624966162732»;
/* 336×280, opprettet 12.07.09 */
google_ad_slot = «6711182094»;
google_ad_width = 336;
google_ad_height = 280;
//–>
</script>
<script type=»text/javascript»
src=»http://pagead2.googlesyndication.com/pagead/show_ads.js»>
</script>{/googleAds}{/noreg}

Utdrag om jorda, fisket, eiere og bosetning, er med tillatelse fra Johan Borgos hentet fra bokas innledning:

Jorda

Jordbruket har aldri vært ei hovednæring på Andenes, likevel finnes det en del gamle vurderinger av forholdene for gårdsdrift på stedet. Matrikkelutkastet fra 1723 sier at jorda på Andenes er uegna både til høyavling og korndyrking, og at fôr må hentes ”i fjellet”. Stedet har heller ikke skog, ingen sæter og ikke kvern.

Til tross for dette meinte kommisjonen at man kunne holde omlag tretti kyr der, og landskylda burde derfor settes til over seks våg. Andenes hadde på den tida omlag tjue værmenn og kanskje ti husmenn. Det ser ut som kommisjonen rett og slett har regna ei ku for hvert hushold. 

Fisket

Ypperlige muligheter for å drive fiske har skapt Andenes. Ingen andre steder langs den norske kontinentalsokkelen kommer egga så nær kysten. Stedet har fiskerikt hav fra sørvest og kompassrosa rundt til sørøst. De gamle vurderingene av stedet er enstemmige – Andenes ligger ”laglig til for fiske”.

Svingningene i fiskeriene har påvirka Andenes sterkt, på godt og vondt. Rikt fiske ga oppgang og velstand, svart hav betydde nedgang og nød. Likevel er ikke utviklingskurven for stedet utelukkende en kopi av statistikken for ilandbrakt kvantum. Også andre faktorer har spilt inn.

{googleAds}<iframe width=»425″ height=»350″ frameborder=»0″ scrolling=»no» marginheight=»0″ marginwidth=»0″ src=»http://maps.google.com/?ie=UTF8&ll=69.290171,16.325684&spn=0.416679,2.705383&t=h&z=9&output=embed»></iframe><br /><small><a href=»http://maps.google.com/?ie=UTF8&ll=69.290171,16.325684&spn=0.416679,2.705383&t=h&z=9&source=embed» style=»color:#0000FF;text-align:left»>Vis større kart</a></small>{/googleAds}

Eiere

Andenes består av gammelt krongods. Det gjelder alle de tjue matrikkelgårdene. På 1840-tallet fikk omlag halvparten av gårdene sjøleiere, mens resten fortsatte å være eid av Staten. Gnr. 41 og 42 blei kjøpt av Jonas Falck (se gnr. 41), Lars Johan Jørgensen og Randina Lavina Rasmusdtr kjøpte Ytre Nåløyet (gnr. 43), Olai Petter Johansen og Petrikka Edia Aronsdtr kjøpte Gabrielsbakken (gnr. 46), mens Johan Petter Eskildsen og Magnhild Nilsdtr blei eiere av Brattbakken (gnr. 47).

Ingeborg Pedersdtr var kanskje den første sjøleieren på Andenes da hun fikk skjøtet på Vestre Salberget (gnr. 51) omkring 1840. Fem år etter kjøpte Hans Kristian Hanssen og Karina Hansdtr de tre østligste gårdene, Della (gnr. 57), Geitberget (gnr. 58) og Rabben (gnr. 59).

Bosetning

Vi veit ikke hvor lenge det har bodd folk på Andenes. Den tidligste bosetninga kan ha ligget på Toften. Der lå gården Ramberg, som nevnes i 1567. Mye tyder imidlertid på at den allerede var tømt for folk da, kanskje på grunn av for dårlig lending.

På 1500-tallet lå bosetninga i minst tre husklynger ute på sjølve Andenes. Kanskje var området ved Sløyken det eldste etter Toften, men Været var blitt det største. Dessuten hadde Vikan bosetning, ser det ut til.

Gå til katalogposten her.