Death certificates are issued by the authorities to confirm and register a person's death. For genealogists, they can be useful for verifying family relationships and dates, but they can also provide information about the cause of death.
I Danmark ble det første innført påbud om å registrere dødsfall gjennom dødsattester i København. Det skjedde i 1829 og ble tre år senere utvidet til å gjelde hele landet.
Det ble nå ikke lenger tillatt å begrave noen før en dødsattest var utferdiget.
Forhindre begravelser av skinndøde
Dødsattestene var et virkemiddel mot å begrave såkalte skinndøde, en tilstand hvor personen virker død fordi vitale tegn som pust, puls og bevissthet er såpass svake at det er vanskelig å oppdage.
Å våke over de døde var også en måte å forhindre å gravlegge mennesker man trodde var døde.
I dag er heldigvis de medisinske kunnskapene og diagnostiske verktøyene utviklet såpass at medisinsk personell langt tryggere kan fastslå døden enn tidligere.
Dødsattester fra Sundhedsstyrelsen
Gjennom det danske riksarkivet kan man søke opp transkriberte dødsattester via denne siden.
Det er også mulig å se originalkildene som foreligger i farger, men man bør da vite litt mer om den avdøde. Som årstall og sted:
Dødsattester for Jylland (1840-1915)
Dødsattester for Jylland (1915-1943)
Dødsattester for Øerne (1857-1915) – Alt øst for lille Bælt unntatt København
Dødsattester for Øerne (1915-1943) – Alt øst for lille Bælt unntatt København
Dødsattester for København (1840-1943)
Dødsattester for Færøyene (1879-1942)
Informasjon i dødsattestene
Dødsattestene har hatt forskjellig innhold i løpet av tiden og dødsårsak var ikke fullt så vanlig å føre opp i de eldste dødsattestene som de noe yngre dødsattestene.
Det ble også et krav fra 1875 om at det skulle benyttes egne blanketter dersom det var snakk om personer som ble funnet omkomne, ved selvmord, ulykker eller forbrytelser. Disse dødsattestene kalles for Medico-legal dødsattest.
Ved selvmord ble det også gjerne utarbeidet en politirapport hvor beskrivelsen av selvmordet og mulig årsak ble dokumentert.
Illustrasjonen over viser en dødsattest fra 1916, den inneholdt følgende felt til utfylling:
- Fullt navn og evt. pikenavn
- Fødselsdato og fødested
- Occupation
- Bosted
- Dødsdato og alder
- Place of death
- Dødsårsak og hvilken lege som har behandlet avdøde
- Evt. sykdoms varighet
- Dødstegn
I tillegg måtte legen signere og bekrefte at avdøde faktisk var død.
På slutten er det en referanse til hvilken kirkebok dødsfallet ble innført i og når jordpåkastelsen skal finne sted.
