Reclaim The Records is an American non-profit organization working to make genealogical records freely available to the public. They use legal means, such as information requests and lawsuits, to gain access to historical documents that were previously unavailable, inaccessible, or locked behind paywalls.
Målet deres er å sikre åpenhet og tilgjengelighet til arkivmateriale som kan være viktig for slektsforskning og historisk forskning. Organisasjonen deler deretter materialet gratis på nettet.
Etter fire år i rettssystemet har organisasjonen Reclaim The Records vunnet frem i en prinsipiell sak mot helsedepartementet i delstaten New York. Saken gjelder retten til innsyn i delstatens dødsregister – et register med over ti millioner dødsfall fra 1880 til 2017. Nå skal materialet offentliggjøres.
Delstatens høyeste domstol har slått fast at grunnleggende opplysninger som navn, dødsdato, bosted ved død, alder og referansenummer ikke kan holdes tilbake. Dette regnes som offentlig informasjon etter delstatens innsynslov (FOIL – Freedom of Information Law).
Dommen åpner for at også mer detaljerte data – som fødselssted, foreldres og ektefelles navn, veteranstatus og eksakt dødssted – kan bli tilgjengelig. En lavere domstol skal i neste omgang vurdere dette gjennom en såkalt «in-camera review», der man tar stilling til om disse ekstra feltene også må frigis.
Registeret har vært tilgjengelig i fragmentert og papirbasert form, men har aldri tidligere vært samlet digitalt og søkbart for allmennheten. Nå planlegger Reclaim The Records å publisere materialet som gratis nedlastbare filer i åpne formater, slik at det blir søkbart og brukervennlig for alle.
Ikke alt tilgjengeliggjøres
In the privacy balancing, the public interest is light as a feather. The heavy privacy
Fra domsavgielsen
interest in the personal information of the dead must prevail
Uttrykket over peker på at når man veier offentlighet opp mot personvern, mener retten at personvernet til avdøde veier tyngre enn allmennhetens interesse i å få innsyn – som om offentlighetens interesse “bare er en fjær”, mens personvernhensynet er “tungt”.
Man kan med andre ord ikke forvente at alt offentliggjøres i dødsregistrene. Opplysninger som medisinsk historie, dødsårsak, gravsted, kremering eller organdonasjon anses som for sensitive og kan derfor fortsatt unntas offentlighet.
Først delstaten, så byen?
Selv om denne dommen gjelder delstaten New York, kan den få konsekvenser også for New York City, som har egne datasett. Domstolens prinsippavgjørelse kan dermed danne presedens for ytterligere offentliggjøring.
For slektsforskere og historikere vil tilgangen til et så omfattende register bety mye. Det blir enklere å finne forfedre, spore familiebånd, kartlegge demografiske trender og dokumentere lokalhistorie. Å få tilgang til dødsregistre digitalt, gratis og uten ventetid, betyr også at flere får muligheten til å utforske egen slekt og bidra til mer kunnskap.
Saken representerer en historisk seier for retten til innsyn, og et viktig skritt for å gjøre samfunnets kollektive hukommelse tilgjengelig for allmennheten.
Nyttig for norske slektsforskere
For norske slektsforskere er åpningen av New Yorks dødsregister en stor nyhet. Mellom 1825 og 1920 utvandret over 800 000 nordmenn til USA, og mange ankom nettopp New York. Tilgangen til dødsregistre fra 1880 til 2017 gir nye muligheter til å finne slektninger som bosatte seg i delstaten, spore etterkommere, og knytte livsløp sammen over generasjoner. Tidligere har slik informasjon vært vanskelig tilgjengelig eller spredt.
Når Reclaim The Records kildene på nett, vil det bli mulig å søke digitalt og gratis i ti millioner dødsfall. Basert på mengden dødsfall og det store antallet nordmenn som emigrerte, primært fra 1825-1920, kan man anslå at det finnes noen titusener – kanskje så mange som 100 000 nordmenn eller etterkommere av disse i registeret.
