While the Danish authorities protect sensitive information in church records, it is still possible to find them uncensored at FamilySearch. The same applies to Norwegian church records - raising important questions about privacy, archival practices and international control.
Fra 17. mars 2025 har Rigsarkivet i Danmark valgt å skjule feltet «Anmerkninger» i kirkebøker for fødte fra og med 1892 på sin digitale plattform Arkivalieronline. Bakgrunnen er at dette feltet ofte inneholder sensitive personopplysninger, som adopsjonsopplysninger, barn født utenfor ekteskap og religiøs tilhørighet – informasjon som i dag omfattes av personvernhensyn og ikke bør ligge åpent tilgjengelig.
Tiltaket bygger på §28 i den danske arkivloven og gjelder bøker som er yngre enn 100 år, men også enkelte eldre, av praktiske årsaker. Brukere som ønsker innsyn i de skjulte opplysningene, må nå sende en konkret søknad til Rigsarkivet.
Samme opplysninger – fortsatt tilgjengelige internasjonalt
Samtidig viser den amerikanske slektsforskningsplattformen FamilySearch fortsatt hele innholdet i de samme kirkebøkene – inkludert anmerkningsfeltet. Det skyldes at plattformen opererer utenfor dansk jurisdiksjon, og dermed ikke er bundet av samme lovgivning. Dermed kan man finne opplysningene Rigsarkivet forsøker å beskytte – i sin helhet – med et enkelt nettsøk.
Dette stiller personverntiltakene i et nytt lys: Er det egentlig effektivt å skjerme informasjon nasjonalt, når den er fullt tilgjengelig internasjonalt?
Også Norge har samarbeidet med internasjonale aktører om digitalisering og transkribering av kirkebøker. Både FamilySearch, MyHeritage and Ancestry har mottatt norske kirkebøker for avskrift og publisering.
Personvern og kildefrihet i konflikt
Rigsarkivets beslutning understreker behovet for å balansere åpenhet og tilgjengelighet med vern om enkeltpersoners privatliv. Likevel reiser saken en rekke prinsipielle spørsmål:
Hvem eier informasjonen i historiske kilder? Hvem har rett til å publisere dem – og med hvilket ansvar?
For slektsforskere er det en påminnelse om at digitale kilder ikke alltid styres av nasjonale retningslinjer. Og for arkivinstitusjoner kan det være starten på en nødvendig diskusjon om internasjonale avtaler og bedre beskyttelse av personopplysninger, også i historisk materiale.
