At the start of the new year, US copyright law will no longer protect family histories and other publications released before 1926. This is because the US has a slightly different copyright law than the one we are used to in Norway.
I Norge (og EU) er bokverk, som hovedsak, beskyttet i 70 år etter forfatterens dødsår. I USA spiller ikke dødsåret noen rolle på eldre utgivelser, men derimot alderen på verket.
I 1998 ble «Copyright Term Extension Act» vedtatt i USA. Denne loven beskyttet verk som var blitt utgitt fra 1923 til 1977 i en periode på 95 år mot offentlig kopiering.
For å være omfattet av «Copyright Term Extension Act» og få en beskyttelse på 95 år måtte imidlertid visse vilkår oppfylles:
- Verkene måtte publiseres med en «Copyright»-notis
- Verk fra før 1964 måtte i tillegg få opphavsretten fornyet
Utenlandske verk fra som er eldre enn 95 år er heller ikke lenger omfattet av åndsverksloven i USA. I noen tilfeller vil yngre utenlandske verk heller ikke være omfattet av «Copyright Term Extension Act» med mindre de har:
- Overholdt amerikanske varslings- og fornyelsesformaliteter
- Har blitt publisert i USA senest 30 dager etter publisering i utlandet.
- Dersom nei på punktene over, hadde opphavsrettslig beskyttelse i hjemlandet per 1. januar 1996
Dette betyr at et verks opphavsrettslige beskyttelse kan ha virket i både kortere og lengre tid i USA enn i hjemlandet til rettighetshaver.
Verk som er utgitt i USA fra 1978 og fremover er imidlertid omfattet av et ganske likt rettslig vesen som i Norge.
Hvordan er det i Norge?
«Copyright Term Extension Act» kan i utgangspunktet virke mer vanskelig å forstå enn den europiske måten å håndtere åndsverk på. Det er den kanskje også, men så fort det har gått 95 år er det imidlertid langt lettere å avgjøre at et åndsverk har falt i det fri i.
I Norge faller et åndsverk i utgangspunktet i det fri 70 år etter dødsåret til rettighetshaver. Dersom man ikke vet hvem som er rettighetshaver gjelder de 70 årene fra utløpet av det året verket ble skapt, med mindre verket offentliggjøres i løpet av dette tidsrommet.
Dette betyr at slektsbøker som ble utgitt på samme tid i Norge og USA i praksis kan være beskyttet her i landet i enda flere tiår, så lenge rettighetshaver var ung da publiseringen fant sted.
