Landssvikarkivet er et av de største og mest omfattende arkivene som oppbevares i Digitalarkivet. Det består av over 90 000 mapper som dokumenterer etterforskningen av personer og virksomheter anklaget for landssvik under andre verdenskrig.
Arkivet er en viktig kilde for historikere, slektsforskere og alle som er interessert i denne delen av norsk historie.
Leif, arkivar ved Digitalarkivet, forteller i en video nylig publisert av Digitalarkivet, at Landssvikarkivet er delt i to hoveddeler: databaser med søkbare opplysninger og et omfattende skannet materiale bestående av dokumenter og bilder. Mange tror at hele arkivet er søkbart, men det er bare en del av det som er digitalisert og tilgjengelig som tekst. Resten finnes som bilder av dokumenter, som man kan bla i, men ikke søke direkte i.
Sperrefrist på 120 år
En praktisk inngang til arkivet er via søkemodulen på Digitalarkivet, hvor man kan søke på navn, fødselsdato og andre personopplysninger, men med noen begrensninger: For personvernets skyld er det kun tillatt å søke på personer født for mer enn 120 år siden. Dette regelverket tar hensyn til at personer kan være i live opptil 105 år, pluss 15 år etter dødsfall, og gjelder dermed alle født før 1905. For de yngste er det altså ikke mulig å søke opp detaljer i databasen.
Når man søker på et navn, for eksempel “Vidkun Quisling”, får man opp en liste over saker og saksnumre. Det er viktig å notere både politikammer og hvilken type sak (dom, forelegg, henlagt) man finner, da Landssvikarkivet er organisert etter politikamre og sakstyper. Et saksnummer gjør det lettere å finne fram i det skannede materialet, som ofte inneholder omfattende dokumentasjon – fra vitneforklaringer og rettsbøker til politirapporter.
Ikke komplett digitalt
Leif forklarer at skannet materiale stadig blir publisert og oppdatert, og at det ikke alltid er en direkte kobling mellom det søkbare registeret og dokumentene. Derfor kan det lønne seg å prøve ulike søk og være tålmodig. I tillegg må man ha tilgang til visse dokumenter, spesielt hvis de inneholder sensitiv informasjon. For eksempel er det 100 års taushetsplikt på saker som omhandler barnevern, adopsjon eller krigsbarn. Noen saker, som de som gjelder “tyskerjenter”, er heller ikke tilgjengelige før tidligst 2030.
For de som ønsker å utforske Landssvikarkivet, er det viktig å ha kjennskap til politikammer og doms- eller anmeldelsesnummer. Ved å kombinere søk i databasen og gjennomgang av skannede arkiver kan man få et grundig innblikk i sakene som ble behandlet i etterkrigstidens Norge.
Digitalarkivet tilbyr dermed et unikt og verdifullt verktøy for alle som ønsker å dykke ned i denne viktige delen av norsk historie, men det krever både litt veiledning og innsats for å navigere i arkivets mange lag.
Her kan du se videoen hvor arkivaren redegjør for Landssvikerarkivet.
