I begynnelsen av august ble Bergen lagt til i den søkbare utgaven av 1920-folketellingen og med det gjenstår kun Oslo før hele 1920-folketellingen er søkbar komplett på nett.
Den 5. august ble 1920-folketellingen fra Bergen ferdigstilt og lagt ut på Digitalarkivet sammen med øvrige byer og tettsteder som allerede er ferdig transkribert.
I 1920 hadde Bergen i overkant av 91.000 innbyggere og var da som nå Norges nest største by, kun forbigått av Oslo med sine 258.000 innbyggere.
I 1920 var Bergen en by med et mangfold av boliger. Totalt fantes det 11 858 boliger i byen, som huset 16 224 husholdninger. Dette betyr at i gjennomsnitt bodde det 5,1 personer i hver bolig.
Boligene i Bergen var varierte i størrelse. Det var 2 643 boliger med bare ett rom, mens det var 3 950 boliger med to rom. Boliger med tre rom var det 2 972 av, og det var 1 293 boliger med fire rom. Større boliger, med fem rom eller mer, var det 1 000 av.
Alle boligene i Bergen hadde minst ett kjøkken, minst én stue og minst ett soverom. Dette viser at selv de minste boligene hadde separate rom for matlaging, sosialisering og søvn.
Det var også boliger som hadde rom for spesifikke formål. For eksempel var det 1 000 boliger som hadde ett eller flere rom for yrkesbruk. Det samme antallet boliger hadde rom for tjenestefolk, og rom for innkvartering av losjerende.
Om 1920-folketellingen
Den norske folketellingen fra 1920 var en betydningsfull hendelse som fant sted den 1. desember 1920. Gjennomført av Statistisk Sentralbyrå, markerte denne tellingen den sjette i rekken av nasjonale folketellinger i Norge.
Formålet med denne folketellingen var å samle inn offisiell og statistisk informasjon om befolkningen. Ved å registrere detaljer som alder, kjønn, yrke og bosted, kunne myndighetene bruke disse dataene til å utarbeide offisiell statistikk og planlegge ulike samfunnstiltak.
For å gjennomføre folketellingen, ble skolelærere og andre oppnevnte personer engasjert til å besøke hver enkelt husstand i landet. Disse representantene hadde ansvar for å registrere informasjon om alle personene som bodde der. Dette omfattet både fastboende og midlertidig tilstedeværende individer, og registreringen var en viktig metode for å sikre en grundig og pålitelig gjennomføring av tellingen.
Takket være den innsamlede informasjonen fra folketellingen kunne myndighetene få en dypere forståelse av befolkningens sammensetning og karakteristika. Dette inkluderte aldersfordelingen, kjønnsfordelingen, yrkesfordelingen og geografisk fordeling av befolkningen. Disse dataene var av stor betydning for å utvikle og tilpasse sosiale, økonomiske og infrastrukturelle tiltak som møtte landets behov.
