Inspirert av hvordan genetisk slektsforskning bidro til å felle «Golde State Killer» i USA, vurderer nå Danmark å ta i bruk samme teknikk. Teknikken tillater en dypere DNA-analyse enn hva som er mulig med tradisjonelle DNA-matchinger politiet allerede gjør.
Som en bieffekt av at slektsforskere over hele den vestlige verden har sendt inn DNA’et sitt til kommersielle databaser, har politiet i stadig større grad et potensiale til å snevre inn søket etter potensielle gjerningspersoner i langt større grad enn tidligere.
Denne tilnærmingen medfører også en del spørsmål knyttet til personvern og databeskyttelse. Gevinsten er imidlertid svært fristende, da spesielt USA kan vise til en rekke gamle mordsaker som har blitt oppklart flere tiår senere som følge av genetisk slektsforskning.
Read also: First trial with genetic DNA as evidence
Danmark er heller ikke ukjent med denne måten å oppklare drapssaker på. Nyttårsaften 1990 ble den 23 år gamle Hanne With funnet drept. Ved å bruke politiets DNA-profil-register fant man frem til en 53-årig mann gjennom et nært familiemedlem.
Genetisk slektsforskning er en metode som kombinerer DNA-analyse med slektsforskningsdata for å identifisere biologiske slektskap. Denne teknikken kan spore slektslinjer og finne slektskap langt utover det som er mulig med tradisjonelle slektsforskningsmetoder, ved å sammenligne en persons DNA med enorme databaser som inneholder genetisk informasjon fra tusenvis av individer. Den brukes både for personlig slektsforskning og i rettsmedisinske sammenhenger for å løse kriminalsaker ved å identifisere mistenkte eller ofre gjennom deres genetiske slektskap.
Nettopp siden metoden vil gi politiet en kraftigere verktøykasse for å løse kriminalsaker, vurderer nå Danmark å ta metoden i bruk.
I Sverige har metoden nylig blitt brukt til å oppklare et dobbeltdrap som hadde vært uløst i 16 år. Bare fem uker etter at metoden ble tatt i bruk, var saken oppklart.
Beslutningen om å ta i bruk genetiske slektsforskning i Danmark har sitt opphav i et ønske fra den danske befolkning. Hele 50.000 underskrifter ble samlet inn, noe som resulterte i at den danske regjeringen på vårparten i fjor besluttet at genetisk slektsforskning skal kunne brukes som et verktøy for å oppklare alvorlige forbrytelser som drap og kriminalitet som truer enkeltpersoner.
Norge har vist interesse for genetisk slektsforskning, men bruk av denne metoden for å løse kriminalsaker er strengt regulert av norske lover og regler som omhandler personvern og bruk av biologisk materiale. Norsk politi og rettsvesen må følge Personopplysningsloven og Bioteknologiloven, som setter klare grenser for hvordan genetiske data kan innhentes, lagres og brukes.
Read also: Should the police be allowed to do family searches in their DNA registers?
I Norge er det Kripos (Kriminalpolitisentralen) som håndterer DNA-analyser i kriminalsaker, og de har et DNA-register over kjente kriminelle. Bruk av DNA i etterforskning er begrenset til å sammenligne prøver fra åsteder med prøver i dette registeret. Utvidelse til genetisk slektsforskning, slik det praktiseres i USA, krever både teknologisk kapasitet og en juridisk ramme som tillater søk i bredere databaser for å identifisere slektskap.
Det har vært diskusjoner i Norge om mulighetene og etiske utfordringer knyttet til genetisk slektsforskning. Slike diskusjoner omhandler blant annet personvernhensyn, samtykke fra de hvis DNA blir brukt i forskningen, og hvordan sikre at informasjonen ikke misbrukes.
