På midten av 1800-tallet var det ikke uvanlig at personer med nedsatte funksjonsevner ble holdt sperret inne i grisebingen. I 1857 ble det gjort en nasjonal undersøkelse om tilstanden til Norges «sindsyge».
I 1855 sto Gaustad sykehus ferdig som landets mest moderne psykiatriske sykehus. Frem til da var det helt normalt å ikke behandle personer med ulike former for psykiske lidelser og kognitiv svikt. I stedet ble ofte satt på sidelinjen og behandlet ganske så stemoderlig.
I 1857 reiste Ludvig Wilhelm Dahl rundt i Norge for å finne ut av hvor ille det var.
Viet livet til arbeidet med psykiske og kognitive lidelser
Ludvig Wilhelm Dahl var en norsk lege som gjennom hele sin karrière jobbet mye med forholdene hos sinnslidende.
Etter å ha fullført sin legeutdannelse, 25 år gammel, i 1851, valgte han i 1853 å studere sinnssyke-anstalter i Tyskland og Frankrike.
For sitt arbeid med de sinnslidende ble han i 1877 utnevnt til ridder av St. Olavs Orden «for Fortjeneste af Sindssygevæsenet».
I boken Norges leger fra 1996 er det satt av 2 og en halv side til å omtale han. For den spesielt interesserte finnes omtalen i boka her.
Lagde kart over hvor «idiotene» bodde
Det var ikke vondt ment da personer med nedsatte psykiske og kognitive evner ble omtalt som idioter på midten av 1800-tallet, men det likevel brukt som fellesbetegnelse.
I 1859 ga Dahl ut boken «Bidrag til Kundskap om de Sindssyge i Norge. Den 305 sider lange boken gir et unikt innblikk i hvordan situasjonen var for disse menneskene på midten av 1800-tallet.
Bakerst i boken finner man regionskart over Norge som viser andelen «Samtlige Sindsyge» og «idioter» per innbygger. Det er også et kart som viser hvor mange som har blitt «Sindsyge» av hendelser etter fødselen.
Et blikk tilbake i tid
Gjennom boken til Dahl får man antagelig også et historisk tilbakeblikk på hvordan man i hundrevis av år hadde behandlet dem, før midten av 1800-tallet markerte en endring til det mer positive.
Selv om overgangen fra grisebinge til anstalt må sies å ha vært positiv, var ikke dette alltid noe godt liv heller. Først mot slutten av 1900-tallet gikk Norge vekk fra å plassere personer med nedsatte psykiske evner, på anstalt.
Dokumenterte slekter med mange tilfeller
Kanskje mest interessant for oss slektsforskere er at Ludvig Dahl også dokumenterte fire slekter bakerst i boken, med spesielt mange tilfeller av personer med reduserte psyiske og kognitive evner.
Ved å klikke seg inn på personene under får du opp slektstreet til vedkommende med etterkommer og diagnoser. I og med at boken er skrevet på midten av 1800-tallet og slektstrærne har både 3, 4 og 5 ledd er stamfedrene og mødrene ofte født tilbake på 1700-tallet.
- Slekt etter: «Ubekjendt fader» som fikk to sønner hvorav en var «sindsyg» og en rekke av hans brors etterkommere det samme.
- Slekt etter: «Ole«
- Slekt etter Ejvind (død 1804)
- Slekt etter Prest Peder Lögit
- Slekt etter Jakob Hovland
- Slekt etter Brynild
- Slekt etter Torbjör
- Slekt etter Rasmus Vardal
Kilder
https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2015091508040
https://no.wikipedia.org/wiki/Ludvig_Wilhelm_Dahl
https://www.nrk.no/kultur/gammelt-kart-viser-hvor-det-bodde-flest-idioter-i-norge-1.13923943
