Stigmatiseringen av «tyskerjenter» under og etter krigen er et symptom på en dobbeltmoral med lange historiske røtter i Norge, mener Knut Erich Papendorf.
I en bok om de såkalte «Bjørøya-pikene» undersøker professor emeritus i rettssosiologi, Knut Erich Papendorf, bakteppet for interneringen av 50 unge kvinner på Bjørøya arbeidshjem i krigens siste år og deres skjebne etter krigen.
– Det er skremmende å se hvor rettsløse kvinner som innlot seg med tyskerne var under krigen og hvordan dette fikk fortsette også etter frigjøringen, sier professoren.
Papendorf er selv et såkalt krigsbarn og har med utgangspunkt i arkivstudier brukt mange år på å forske på «tyskerjentenes» situasjon. I boka Bjørøya-pikene under krigen, som kom ut i fjor, skildrer han hvordan flere ble internert uten lov og dom.
– Begrunnelsen for interneringene var at kvinnene ble ansett som farlige og løsaktige spredere av kjønnssykdommer. Man ville opprettholde de tyske soldatenes kampånd og beskytte dem mot smitte, forteller Papendorf.
Les hele saken på Kilden kjønnsforskning.no.
