Har du drevet med slektsgranskning en stund har du antagelig, en eller flere ganger, fått bruk for biblioteket. Tidligere besøkte du muligens biblioteket for å låne bygdebøker, i dag besøker du det sannsynligvis i stedet for å få tilgang til databaser og annet digitalt innhold.
Tidligere var det mange som oppsøkte biblioteket for å se på kirkebøker via mikrofilm. I dag er det de aller færreste som bruker de gamle mikrofilmapparatene til slikt. Nå besøker folk i stedet Digitalarkivet for ta en titt i kirkebøkene på nett.
Fordelene med nettutgaven er mange; du har nesten alltid tilgang, du kan se i kirkebøker fra hele landet og ikke minst er kvaliteten bedre. Folketellingene er jo også som kjent digitalisert og få eller ingen benytter seg i dag av de gamle gul-, oransj-, blå- og hvitfargede folketellingene i trykt utgave.
Hvorfor skal man da i det hele tatt dra på biblioteket? Vel, mange bibliotek har egne lokalsamlinger hvor man kan finne mer enn det allerede nevnte.
Panteprotokoller, skifter, bygdebøker og slektsbøker for å nevne noe. I tillegg har de sannsynligvis historien til en rekke virksomheter fra lokalmiljøet i sine samlinger for den som vil vite mer om livet til en spesiell slektning.
Bibliotekene tilbyr dessuten fjernlån. Bor du i Vest-Agder og kunne tenke deg å se nærmere på Slektsbok for Sørfold, spørs det om ditt lokale bibliotek har den i sine samlinger. Det du da kan gjøre er å be om den som et fjernlån og en biblioteket vil låne den inn, kostnadsfritt for deg, fra Nordland.
Nettbiblioteket
Sjansen er stor for at du har brukt Nasjonalbibliotekets Nettbibliotek. Med Nettbiblioteket kan du sitte hjemme og slå opp i en stor andel av den Nasjonale biblioteksamlingen. Det finnes imidlertid en del som ikke er digitalt tilgjengelig hjemmefra.
Tidligere måtte du oppsøke lesesalen til Nasjonalbiblioteket eller få boka sendt til ditt lokale folkebibliotek. Nå kan du imidlertid be om tilgang på ditt lokale folkebibliotek. Henvend deg til en bibliotek-ansatt og vedkommende skal kunne gi deg utvidet tilgang til Nasjonalbibliotekets Nettbibliotek.
Norgeslån og Biblioteksøk
Faktisk kan du sitte hjemme og låne inn bøker fra hele landet gjennom en nylig lansert tjeneste som heter Norgeslån. Har du for eksempel sett en bygdebok i Slekt1 sin oversikt som du gjerne skulle hatt kan du gjennom Biblioteksøk finne frem til boka og selv låne den inn til henting ved ditt lokale bibliotek.
Biblioteksøk er noenlunde nytt og har erstattet det gamle Samsøk.
Skulle du finne en slektsbok eller lignende du ønsker, vil Biblioteksøk automatisk finne frem til nærmeste bibliotek som har denne boka, alternativt det biblioteket som i følge bibliotektransportens ruter vil få boka raskest til ditt lokale bibliotek for henting.
Systematisering
Bygdebøker og slektsbøker er som fagbøker å regne. Det betyr at de på ditt biblioteket er organisert etter et eget nummersystem, sannsynligvis Deweysystemet. Systemet ble utviklet av den amerikanske bibliotekaren Melvil Dewey.
Numrene er erstatninger for emner slik at færre tegn behøvd på hver bok og ordningen av bøkene blir langt lettere å gjennomføre. F.eks. skriver man 929.2 bak på en bok som omhandler en slektshistorie.
Noen Deweynummer det kan være greit å vite om:
270 = Kirkehistorie
336 = Jordebøker, matrikler
914 = Adressebøker
920 = Biografier
929.1 = Genealogi – Norge
929.2 = Slektshistorie
929.6 = Heraldikk
948.2-4 = Lokal historie
