18. april 2026 åpnes en av de mest etterlengtede kildene i irsk slektsforskning. Folketellingen fra 1926 gir et unikt innblikk i et land i endring – og kan bli avgjørende for mange som leter etter sine irske røtter.
Den irske folketellingen fra 1926 publiseres nå for første gang, og forventningene er høye. For slektsforskere representerer dette et viktig bindeledd mellom de godt kjente tellingene fra 1901 og 1911 og nyere kilder. Med nærmere tre millioner registrerte personer gir tellingen et detaljert bilde av befolkningen i en tid preget av politiske omveltninger og nasjonsbygging.
Opprinnelig skulle det gjennomføres en folketelling i 1921, i tråd med tradisjonen om telling hvert tiende år. Men den irske uavhengighetskrigen satte en stopper for planene. En politisk beslutning i 1921 gjorde at tellingen ble avlyst, og etterfølgende borgerkrig forsinket arbeidet ytterligere. Først i 1926 ble det mulig å gjennomføre en ny landsomfattende registrering.
Dermed oppsto et uvanlig langt tidsgap mellom tellingene. Den forrige gjennomførte tellingen var i 1911, og neste kom først i 1936. Det betyr at 1926-tellingen dekker en 15-årsperiode – en tid med store samfunnsendringer og etableringen av den irske fristaten. Senere ble tellingene mer regelmessige, og fra 1951 gikk Irland i hovedsak over til folketelling hvert femte år.
Historisk sett har irske folketellinger vært utsatt for store tap. Arkivbrannen i Dublin i 1922 ødela store deler av tellingene fra 1800-tallet, og flere senere tellinger gikk tapt av andre årsaker. Derfor er 1926-tellingen spesielt viktig – ikke bare som en ny kilde, men også fordi så mye annet materiale mangler.
Tellingen inneholder en rekke opplysninger som er svært verdifulle for slektsforskning. Her finner man navn, alder (ofte oppgitt i både år og måneder), kjønn, sivilstatus og relasjon til husholdningens overhode. Fødselssted er oppgitt mer presist enn tidligere, ofte ned til konkret geografisk område. I tillegg får man informasjon om språk, religion og yrke, samt detaljer om arbeidsgiver og arbeidsforhold.
En interessant nyhet er at det også samles inn informasjon om familierelasjoner på en mer detaljert måte enn før. For eksempel kan man finne opplysninger om stebarn, tidligere ekteskap og barn som ikke bor i samme husholdning. Dette kan gi nye spor i arbeidet med å kartlegge familier.
Tellingen gir også innsikt i boforhold. Den viser blant annet hvor mange som bodde i en bolig, hvor mange rom som var i bruk, og om bygningen var bebodd eller ikke. For mange vil dette gi et mer levende bilde av hvordan forfedrene faktisk levde.
Folketellingen dekker de 26 fylkene i det som den gang var den irske fristaten. Materialet fra Nord-Irland er dessverre gått tapt, noe som skaper et hull for dem med røtter der.
Tellingen blir tilgjengelig digitalt hos National Archives of Ireland fra 18. april 2026, og kan brukes gratis av alle. Her vil man kunne søke direkte i materialet og se originalskjemaene. Det er også mulig at tellingen senere blir tilgjengelig gjennom kommersielle slektstjenester som Ancestry og MyHeritage, men dette vil i så fall skje på et senere tidspunkt.
