Setter i stand stavkirker for 7,2 millioner

Urnes stavkirke: En av Norges åtte verdensarvsteder får tilskudd. Birger Lindstad, Riksantikvaren.

Riksantikvarens tilskudd til stavkirkene er fordelt for 2025. Se hvilke elleve prosjekter som fikk.

--Annonse--

Det var en gang et tusentall stavkirker i Nord-Europa. Med et par unntak, er stavkirkene nå kun bevart i Norge gjennom våre 28 praktbygg.  

– De norske stavkirkene er unike i verdenssammenheng og en viktig del av Norges kulturarv, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen.

– Norge er verdensledende i å ta vare på middelalderbygninger i tre, blant annet ved å sette stavkirkene i stand mot vær, vind og slitasje.

For 2025 får stavkirkene tilskudd på totalt 5,2 millioner, samt to millioner i løfte om tilsagn for 2026. Det kom inn 18 søknader innen fristen, og til sammen søkte stavkirkeeierne om rett under 12 millioner. 

– Vi har prioritert stavkirker som har stort behov for vedlikehold, og til istandsetting som allerede pågår, sier riksantikvar Hanna Geiran.

– I tillegg har vi gitt midler til kunnskapsprosjekter, som vil få betydning for flere stavkirker og andre tømmerbygninger.

Heddal stavkirke i Notodden kommune er Norges største stavkirke. Slik så den ut ca. 1900-1910.

Urnes og Heddal får milliontilskudd til tjæring

Urnes stavkirke får det største tilskuddet på 1,8 millioner. Hele kirken skal tjærebres, og det er nødvendig med varsom behandling av spesialister for å ta vare på den kjente Urnesportalen.

– Store deler av kirken har et prekært behov for å beskyttes med ny tjære, sier Geiran.

– Urnes stavkirke har svært stor betydning som nasjonalt kulturminne, og kirken har verdensavstatus. Kirken er fra ca. 1130, og regnes som vår eldste bevarte stavkirke. Den har også gjenbruksmaterialer fra en kirke som ble bygget ca. 1070.

Heddal stavkirke er den største av stavkirkene. Den er både en stor turistattraksjon og en menighetskirke.

– Vi mener at det er viktig å tjærebre Heddal stavkirke i 2025 for å opprettholde et godt nivå på vedlikeholdet.  Derfor får Heddal 990 000 kroner i tilskudd for året, sier Geiran.

Også stavkirkene i Vågå, Høyjord og Haltdalen får midler til tjærebreing.

Holtålen/Haltdalen stavkirke: Foto fra den gangen kirken stod i hagen til “Videnskapbsselskapet”.

Kunnskap til nytte for flere

Riksantikvarens håndverksstrategi legger vekt på at flere håndverkere skal få økt kompetanse til å jobbe med gamle materialer og metoder.

– Stavkirkene trenger det ypperste av tradisjonshåndverk i Norge, sier Geiran.

– Dette er kompetanse som de færreste har, og derfor er det så viktig med kunnskapsutvikling og at flere får lære håndverket bak stavkirkene.

Norsk Håndverksinstitutt på Maihaugen har en stipendiatordning for håndverkere som vil fordype seg i tradisjonshåndverk, og nå jobber de med å lage en kopi av takrytteren på Borgund stavkirke. Prosjektet har stor verdi for håndverksutvikling, kompetanseheving og kunnskap om detaljer i stavkirkekonstruksjoner.

– Vi tildeler derfor Norsk Håndverksinstitutt et tilskudd for 2025 på 400 000 kroner, og et tilsagn for 2026 på 500 000 kroner, sier Geiran.

Å lykkes med tjærebreing er ikke alltid like enkelt. Noen ganger renner tjæren av veggen kort tid etter at tjæren er påført. Fortidsminneforeningen får derfor midler til et kunnskapsprosjekt hvor de samler og systematiserer eksisterende kunnskap, samt at de sørger for formidling og opplæring og dokumentasjon av tjærebreingsprosjekter.  

– Dette prosjektet kan gi ny og nyttig kunnskap for bevaringen av alle landets stavkirker, og mange andre kulturhistorisk viktige bygninger som har tak eller vegger som behandles med tjære. Vi tildeler derfor tilskudd for 2025 på 472 000 kroner og tilsagn for 2026 på 490 000 kroner, sier Geiran.

Hva er egentlig en stavkirke?

Stavkirkene representerer er en helt egen byggemåte med stolper – staver – som bærende element. De eldste har stått i nærmere 900 år, og de er blant våre eldste bevarte kirker. Stavkirkeportalene og treskurden er uten sidestykke i europeisk middelalderkunst. Halvparten av stavkirkene er fortsatt i bruk som menighetskirker.

2025 er det første året hvor Riksantikvaren har lyst ut tilskuddsmidler til vedlikehold, konservering og dokumentasjon av stavkirker. Tidligere har ordningen vært håndtert med løpende tildelinger gjennom året til søknader som har kommet inn.

Årets fordeling:

KirkeProsjektTilskudd 2025Tilsagn 2026
Urnes stavkirkeTjæring1 810 0000
Heddal stavkirkeTjæring990 0000
Haltdalen stavkirkeTjæring549 0000
Kunnskap om tjære – Urnes mfl.Kunnskapsbygging om påføring og holdbarhet472000490000
Vågå kyrkjeTjærebehandling av dekor og dokumentasjon450 0000
Høyjord stavkirkeTjæring450 0000
Takrytterprosjekt NHIKopiering av Borgunds takrytter400 000500 000
Nore stavkirkeNye takrenner i tre79 0000
Rødven stavkirke Utbedring skorder0422 000 
Garmo stavkirkeReparasjon, datering, kunnskapsutvikling0388 000
Eidsborg stavkirkeDatering og kunnskapsutvikling0200 000
Total 5 200 0002 000 000
Previous articleNy sesong av danske “Forsvundne Arvinger”
Next articleRigsarkivet skjuler sensitive opplysninger i danske kirkebøker – men FamilySearch viser dem fortsatt