Det finnes en rekke kilder å fordype seg i når man gransker sin egen slekt. Noen kilder avdekker spesielle deler av forfedres historie og kan være nøkkelen til å komme videre med en slektsnøtt. Andre slektshistoriske kilder er mer som rammeverket til å danne hovedrammene rundt slektens historie. Her er fem slektshistoriske kilder du bør allerede kjenne til.
Folketellinger
Folketellinger blir jevnlig gjennomført og har sin opprinnelse i myndighetenes behov for å vite hvem som bor hvor. Tellingene har blitt gjennomført med jevne mellomrom, noen nasjonalt og noen mer lokalt, og felles for dem alle er at de viser den demografiske situasjonen på bestemte tidspunkt.
Av hensyn til personvernet har folketellinger en sperrefrist på 100 år, det vil si at 1910-folketellingen er tilgjengelig, men vi må vente litt til før 1920-folketellingen blir frigitt.
Folketellingene finner du på digitalarkivet.no
Manntall
Før folketellingene ble det gjennomført manntall, som navnet tilsier ble det i denne tellingen kun telt menn. Dette var viktige tellinger for å gi myndighetene innsyn i hvor store hærer de kunne reise ved behov. Alle menn over 12 år ble telt.
Manntalene finner du på digitalarkivet.no
Kirkebøker
Den eldste som er bevart i Norge i dag er fra 1623 i Andebu i Vestfold. Kirkebøker frem til tidlig 1800-tall ble gjerne skrevet på gotisk og kan derfor være vanskelige å tyde.
Det er mange hull i kirkebokrekkene. Mange av de vi har i dag har klart seg gjennom kriger og fare for branner, andre kirkebøker var ikke like heldige og har gått tapt for ettertiden. For å sikre at informasjonen i kirkebøkene ikke gikk tapt, ble det ofte besluttet at klokkeren skulle føre egne bøker, dette ble da som en sikkerhetskopi å regne.
Kirkebøkene finner du på digitalarkivet.no
Bygdebøker
Bygdebøker tar for seg et geografisk avgrenset område og fokuserer på dets slekt- og/eller kulturhistorie. I motsetning til de tre overnevnte kildene er bygdebøker som sekundærkilder å regne, det vil si at de baserer seg på en primærkilde som enten har opplevd hendelsen eller er notert i nær tilknytning til hendelsen. Bygdebøker bør derfor kontrolleres opp mot primærkildene før man slår seg 100% til ro med informasjonen man finner der.
De kan imidlertid akselerere din kunnskap om slekta betraktelig fordi noen allerede har gransket en rekke kilder og presenterer dette i en lokalhistorisk kontekst.
Bygdebøker utgitt før år 2000 finner du på nb.no, en del får du imidlertid kun tilgang til dersom du befinner deg på et bibliotek.
Slektsbøker
Etter at man har funnet ut en del om sin egen slekt, finner mange slektsforskere glede i å lage en egen slektsbok. Som bygdebøkene er slektsbøkene som sekundærkilder å regne og informasjoen bør i den grad det er mulig kontrolleres opp mot primærkilder.
Like ulike som vi mennesker er i forhold til å være nøye er det stor variasjon i kvaliteten på de slektsbøkene som er utgitt, men hovedsakelig er det flere gode enn dårlige.
Slektsbøker utgitt før år 2000 kan du finne på nb.no, men mange får du kun tilgang til via ditt lokale bibliotek. På Slekt1 kan du sjekke om noen har skrevet om din slekt.
