Det han fant var en naturlig hule i isen og materiell spredt på overflaten – stålhjelmer, halmkalosjer, esker med ammunisjon og han forsto at det måtte være en slags struktur under dette. Sammen med venner fra landsbyen Peio, alle krigsentusiaster, begynte han å undersøke stedet nærmere. To somre senere kom Franco Nicolis fra den arkeologiske kulturarvens kontor i provinshovedstaden Trento, også med i prosjektet og sammen har de gravd fram en trehytte som viser seg å være en stasjon på en av taubanene som bragte livsviktige forsyninger til troppene.
Hytta er bygget inn mot den steinete fjelltoppen Punta Linke, og bak går det en tunnel på 30 meter gjennom toppen. Da utgravingslaget først fant tunnelen, som er i mannshøyde, var den fylt med is som de fjernet ved hjelp av gigantiske vifter.
Under krigen ble digre trekasser brakt opp med taubanen, disse ble presset gjennom tunnelen før de startet på den siste etappen av reisen – et imponerende 1200 meter sprang – ved hjelp av en usikret taubane over breen og til frontlinjen. På en side av tunnelen er det vindu hvor det ble holdt øye med kassene på deres videre reise mot fronten.
Inne i hytta er en Ling motor, laget i München. Den ble dengang demontert av de avtroppende østerrikere, men er nå satt istand igjen.
Russiske turister som besøker Peio i dag vet kanskje ikke at andre russerne var der før dem, fanger fra østfronten som ble brukt som pakkesler eller satt i arbeid med veving av halmkalosjer som beskyttet østerrikske føtter fra frostskader.
Krigsmuseet nede i Peio har montre med primitive kirurgiske instrumenter av typen Kristof kan ha brukt samt rosenkranser, porselensrør som ligner små saksofoner dekorert i Tyrolerstil og «skyttergravkunst» skåret ut fra fragmenter av granater.
I tiden etter våpenstillstanden da landsbybeboerne i Peio sultet streifet de rundt i fjellene og lette etter ting de kunne gjenbruke eller selge. Det de hadde beholdt som suvenirer, donerte de senere til museet da det åpnet for 10 år siden. Nå anser de museet som sin kollektive eiendom og er stolte av det.
Sommeren 2013, like før snøen kom, gjorde Nicolis team siste finpuss av restaureringen av taubane-stasjonen. Fra sommeren 2014 vil fjellvandrere kunne besøke dette enkle monumentet oppe i høyden.
Nicolis sier at han av og til ser gjennom vinduet på Punta Linke og prøver å se fjellene slik soldatene gjorde det. De som kom fra fjerne hjørner av det østerrikske imperiet forstod kanskje ikke vitsen med kampen for denne ugjestmilde ørkenen.
Les også Slekt1s artikkel: Smeltende isbreer i Nord-Italia avslører rester av soldater fra 1. verdenskrig
Kilde:The Thelegraph
