Unikt gullfunn i Bergen

Pressemelding fra Universitetet i Bergen (UiB)

Gullringene som ble funnet utenfor Bergen. Foto: Adnan Icagic, Universitetsmuseet i Bergen.

Arkeologer har gjort det største gullfunnet fra forhistorisk tid på Vestlandet på over 50 år.

--Annonse--

I forbindelse med arkeologiske registreringer i tilknytning til planene om ny E16 ved Espeland utenfor Bergen ble det før helgen funnet en stor gullgjenstand fra eldre jernalder. 

– Funnet ble oppdaget ved at arkeologer fra Vestland fylkeskommune under opprensing av profilene i en av registreingssjaktene så noen ringer som skinte, og derfor tilkalte Universitetsmuseet i Bergen for nærmere arkeologiske undersøkelser. Etter hvert som vi begynte å rense fram ringene viste det seg at de var langt større enn først antatt. Til slutt kunne vi ta ut en stor jordklump der det var synlig en anselig mengde med ringer, og vi kunne fastslå at vi sto overfor et svært uventet og spektakulært funn, sier Morten Ramstad, seksjonssjef ved Forminneseksjonen ved Universitetsmuseet i Bergen.

Funnet ble så fraktet til Universitetsmuseet for videre behandling. Det viste seg at gullfunnet har en totalvekt på nærmer 156 gram og består av syv ulike ringer festet til en stor oval løkkeformet ring.

Betalingsringer og ringenes herrer

Denne type gullringer omtales som betalingsringer og viser tilbake til en tid lenge før pengeøkonomien. Ved behov kunne man klippe av en bit og vekten på avklippet bestemte verdien. Trolig er avklippene brukt i spesielle sammenhenger som for eksempel til gaver til undersåtter, betale bøter og blodpenger eller som gave til gudene ved ofringer. 

– Betalingsringer av denne typen dateres til yngre romertid (200-400 e.Kr) og folkevandringstid (400-550 e. Kr). På denne tiden sirkulerte det svært mye gull blant de germanske stammesamfunnene i Skandinavia. Dette tidsrommet er kalt gullalderen i vår forhistorie, og gullet er omtalt som maktens språk. Det tilhørte elitene og aristokratiet i datidens samfunn. De som kontrollerte og distribuerte gullet, toppen av samfunnseliten, kan derfor omtales som ringenes herrer, sier Ramstad.

– Gullet viser til tette relasjoner mot Sør-Europa og Romerriket. Trolig er det meste av dette gullet omsmeltede romerske gjenstander og mynter som har havnet her nord enten som gaver eller betaling til germanere som tjenestegjorde for romerne eller som løsepenger for å hindre angrep fra germanske stammer, legger Ramstad til.

Et hellig sted?

Gullringene kan være et skattefunn gravd ned i forbindelse med ufredstider, men det er imidlertid andre momenter som henleder til en mer rituell forståelse av funnet. Flyttblokka der funnet ble gjort befinner seg i grensen mellom innmark og utmark og markerer en grense i landskapet.

Nordenden av steinblokka ligger og inntil et oppkomme som fungerer som drikkevannskilde for bruket på stedet. Mot utmarka grenser steinblokka mot ei steinur. En stor mengde arkeologiske funn fra Skandinavia vitner om at steinblokker og kilder har vært blant de vanligste stedene for ofringer i forhistorien, og både i eldre folketro og fra samisk og norrøn religion er det mange myter og religiøse forestillinger knyttet til nettopp flyttblokker, vannkilder og steinurer. Arkeologene mener at selve funnsammenhengen fra Espeland sannsynliggjør at gullringene er lagt ned som et offer til gudene, og at steinen ved kilden har vært et hellig sted.

– Fra Norge er det kjent om lag 150 små og store gullfunn fra eldre jernalder av denne typen. Funnet fra Espeland er i denne sammenhengen viktig da det er i motsetning til de fleste andre funn av denne typen er påvist i forbindelse med en arkeologisk undersøkelse. Dette innebærer at vi har langt mer informasjon om funnsammenhengen enn vi vanligvis har. Funnet vil derfor utvilsomt bidra med ny kunnskap om samfunnsforhold, nedleggelser og kult i eldre jernalder i Norge.