I begynnelsen av 1900-tallet var laks så vanlige at gårdskarer ved Skjern Å i Vestjylland fikk skrevet inn i kontraktene sine at de ikke skulle ha fisken til mer enn fem måltider i uken.
Opplysningen dukket opp fra lokalarkivet da biologiprofessor Jens-Christian Svennings mor avdekket familiens slektshistorie.
«Arkivalier som notater, protokoller og kontrakter er gode eksempler på verdifulle kilder til å forstå biodiversiteten i fortiden. Her avslørte kontrakten at det var riktig mange laks i åen, selv om teksten opprinnelig ble skrevet av helt andre grunner,» forteller Jens-Christian Svenning.
Han er professor ved Institutt for biologi på Aarhus Universitet og en del av den internasjonale forskergruppen som viser hvordan historiske kilder kan hjelpe forskere med å kartlegge hvordan naturen har endret seg gjennom århundrer. Den vitenskapelige artikkelen er utgitt i Nature Reviews Biodiversity.
Vår egen tid er målestokk
Svennings slektshistorie er ikke en del av forskergruppens kildemateriale, men han nevner karenes kontrakt som eksempel på at det ikke alene handler om å se på knokler og museums-preparater når vi snakker om fortidens natur.
«Vi har en tendens til å bruke vår egen levetid som målestokk for hva som er normalt. Det er kjernen i begrepet ‘shifting baseline syndrome’», som Jens-Christian Svenning forklarer ved at når hver generasjon ser sin egen tid som “normal” og gradvise forringelser av naturen glemmes, så aksepteres miljøendringer uten erkjennelse av tap.
«Når vi kun ser på nyere data, risikerer vi å overse hvordan det rike dyrelivet en gang var. Gårdskarlenes kontrakt vitner om at vårt nåtidige referansepunkt for “naturlig tilstand” kan være betydelig fattigere enn tidligere generasjoners opplevelse. Vi mister ikke bare arter og bestander av dyr og planter, men også erindringen om hva naturen en gang var», sier Jens-Christian Svenning.
«Historiske dokumenter, tegninger og opptegnelser er ikke nagelfast dokumentasjon, men langt mer enn kuriøse. Det er plausible bud på å forutsette at det var riktig mange laks i åsystemet, siden det skulle omtales i kontrakter,» sier han.
Hulemalerier gir viten om løver
Det internasjonale forskerholdet har hatt som mål å forstå hvordan økosystemer har endret seg over tid og bruke den viten til å forbedre nåtidens og fremtidens innsats for å bevare biodiversitet.
Ifølge Jens-Christian Svenning er den vitenskapelige undersøkelsen av forandringer i biodiversiteten et relativt nytt felt. Først fra 1950-årene og fremover er data blitt systematisk innsamlet – og det på et tidspunkt hvor menneskelig påvirkning av miljøet allerede var tydelig. Det betyr at man i mange tilfeller kun har referanser til økosystemer som allerede var endret.
Derfor har forskerne måttet søke tilbake i historien og finne eldre kilder med beskrivelser – eller bilder – av økologien fra perioder hvor menneskets påvirkning av naturen var langt mindre. Et godt eksempel er hulemalerier, forklarer Jens-Christian Svenning:
«I Sør-Frankrike finnes det utrolig detaljerte hulemalerier av løver, tegnet naturalistisk og i flokk. De gir oss verdifull innsikt i dyrenes utseende og adferd – noe vi ikke kan utlede av skjelettfunn alene.»
Gamle kilder gjenoppretter kontakt til natur
Jens-Christian Svenning har et annet eksempel han liker å vise frem: Et kobberstikk fra 1500-tallet med et motiv av en kyststrekning og et farvann fullt av kaskelotthvaler i vandring fra kysten.
«Når vi snakker om havmiljøet, er det tankevekkende å se et bilde med masser av kaskelotthvaler. I dag finnes det ikke lenger en bestand av kaskelotthvaler i Nordsjøen, men den historiske illustrasjonen er et tydelig vitnesbyrd om hvordan biodiversitet kan forsvinne uten å etterlate spor i vår kollektive hukommelse,» sier Jens-Christian Svenning.
Han mener at vi har en tendens til å oppfatte vår egen levetid – kanskje med blikk tilbake til våre foreldre eller besteforeldre – som målestokk for hvordan sunn natur bør se ut. Vår felles erindring rekker sjelden lenger tilbake enn det, og derfor er vi tilbøyelige til å akseptere stadig mer forringede økosystemer som det normale:
«Gamle kilder er med på å gjenopprette forbindelsen til vår naturarv. Det kan være vanskelig å forestille seg et Vesterhav med masse hvaler, endog helt kystnært, men det gjør en forskjell å vite at det faktisk var virkeligheten for få hundre år siden. Det er nettopp denne innsikten som kan motvirke shifting baseline syndrome og styrke ambisjonene for naturen fremover,» sier Jens-Christian Svenning.
Spansk flodkreps var italiensk
I den vitenskapelige artikkelen nevnes flere eksempler:
– På Hawaii avslørte kombinasjonen av arkeologiske data og fiskerirapporter at koraller tidligere har hatt perioder med stor gjenoppretting.
– I Guinea viste gamle foto og fortellinger at skoger faktisk bredte seg i kolonitiden – stikk imot datidens påstander om massiv avskoging.
– I Spania fant forskerne ut at den flodkrepsen man trodde var opprinnelig, i virkeligheten ble innført fra Italia for mer enn 400 år siden.
– Og i Mexico har kombinasjonen av muntlige beretninger og arkeologiske funn gitt et unikt innblikk i nesten 300 års fiske på den grønne havskilpadden.
«Historisk økologi gir en uvurderlig innsikt i biodiversitetens fortid – og den viten er avgjørende når vi skal treffe holdbare beslutninger for fremtidens natur. I forbindelse med den grønne trepart og planene om å plante nye trær i Danmark, vil det være opplagt at historiske data om våre gamle skoger også aktiveres,» sier Jens-Christian Svenning.
«Det kan skje gjennom innsamling av gamle fotografier, kart eller kunstverk. Guldaldermaleriene fra begynnelsen av 1800-tallet er særlig verdifulle – de viser hvordan landskapet så ut den gangen og kan inspirere oss til å gjenskape mer varierte og skogrike naturområder. De viser at skogene tidligere var langt mer åpne og lyse, med strukturelt rike blandinger av gamle og unge trær, busker og urter – forhold som fremmer en rik biodiversitet, i motsetning til dagens mørke skoger.»
