VG, Aftenposten, NTB og Nasjonalbiblioteket skal digitalisere Norges største fotosamling

Et gigantisk prosjekt er på trappene når Nasjonalbiblioteket signerer intensjonsavtale om å digitalisere den 25 millioner bilder store fotosamlingen til VG, Aftenposten, NTB og Aktuell. Fra venstre: NTBs sjefredaktør Mads Yngve Storvik, Aftenpostens sjefredaktør Trine Eilertsen, direktør i Nasjonalbiblioteket Aslak Sira Myhre og VGs sjefredaktør Gard Steiro. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

NTB har tatt initiativ til å digitalisere 25 millioner bilder tatt av norske fotografer gjennom over hundre år. Nå har partene signert en intensjonsavtale og er klare til å starte prosjektet.

Arkivene rommer Norges visuelle mediehukommelse. Samlingen er unik i Norge, antagelig også i Skandinavia.  

– Den favner bredt tematisk: nyhetshendelser, dagligliv, sport, politikk, kulturliv, kongelige og ikke minst en omfattende dekning av andre verdenskrig, forklarer NTBs sjefredaktør Mads Yngve Storvik.

Historisk stort digitaliseringsprosjekt

Aftenpostens sjefredaktør Trine Eilertsen og VGs sjefredaktør Gard Steiro stiller seg også bak det historisk store digitaliseringsprosjektet.  

– Bilder er kanskje den sterkeste dokumentasjonen vi har av samtiden. I Aftenposten er vi glade for å delta i et samarbeid som vil gjøre bildene tilgjengelige for så mange. Dette prosjektet er helt unikt, sier Eilertsen. 

Oslo 19640702. Sovjets leder Nikita Khrusjtsjov på offisielt besøk i Norge. Nikita Khrustsjov (th) lærer å danse norsk folkedans under et statsbesøk i 1964 på Norsk folkemuseum på Bygdøy i Oslo. Her danser han sammen med Einar Gerhardsen. Foto: Erik Thorberg, NTB / SCANPIX

Steiro utfyller: – VGs arkiv forteller historien om det moderne Norge. Det er en skattkiste som nå åpnes for hele befolkningen. Vi er takknemlige for at Nasjonalbiblioteket nå bidrar til å bevare bildene for framtidige generasjoner.

100 år med visuell historie blir tilgjengelig for alle

Nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre ser fram til å komme i gang.

– Her har vi over hundre år med visuell historie som kan komme skoleverk, elever, medier, forfattere, forskere og samfunnet for øvrig til gode. Det er på tide at samlingen ser dagens lys igjen. Nasjonalbiblioteket har stor kompetanse og erfaring fra digitalisering i stor skala. Det fysiske materialet skal bevares for ettertiden i Nasjonalbibliotekets fasiliteter i Mo i Rana, forklarer han. 

Tekla Hiorth i sin “locomobile” 1902. Hun var Norges første kvinnelige bilist. Foto: NTB-foto/arkiv

De eldste bildene er fra slutten av 1800-tallet, og samlingen består av glassplater, dias, negativer og papirkopier fram til de digitale kameraene tok over på slutten av 1990-tallet. 

– Bildene som tilhører de tre mediehusene, er svært godt ivaretatt og oppbevares i et 500 kvadratmeter stort lokale i Oslo. Det er et levende arkiv som er i daglig bruk, men vi gleder oss til at alle bildene blir digitalisert, slik at de kan oppbevares trygt for framtiden i Nasjonalbibliotekets store lagringshaller. Det er et rekordstort prosjekt som vi forventer vil pågå i minst seks år, avslutter Storvik.

Om fotosamlingene

NTB forvalter de historiske fotoarkivene til NTB, Aftenposten, VG og Aktuell. Det er samlet sett Norges absolutt største fotosamling med ca. 25 millioner bilder som dokumenterer Norges pressehistorie. De eldste bildene er fra slutten av 1800-tallet. Samlingen består av glassplater, dias, negativer og papirkopier og dekker perioden fram til slutten av 1990-tallet – da de digitale kameraene tok over og mediene begynte å lagre bilder digitalt i bildeportalen NTB scanpix. 

De forskjellige mediene har hatt veldig ulik innfallsvinkel og journalistisk tilnærming til sin produksjon, og samlingene favner svært bredt tematisk: Her er nyhetshendelser, dagligliv, sport, politikk, kulturliv, kongelige og ikke minst en omfattende dekning av livet i Norge under andre verdenskrig.

Det er kun en brøkdel av dette som per i dag er skannet og gjort tilgjengelig digitalt. Selv om samlingen er relativt forsvarlig lagret, vil bildene over tid gradvis brytes ned. Det som er kritisk nå, er at kunnskapen om arkivet og dermed muligheten til å finne fram i arkivet gradvis forsvinner. Om få år går de få arkivarene som kjenner, jobber med og aktivt forvalter samlingen, av med pensjon. Med det blir også kunnskapen helt borte. Derfor haster det å få digitalisert samlingene slik at de unike bildene blir tilgjengelige for publikum og ikke går tapt for ettertiden. Det er et ansvar vi har som samfunnsaktør og som mediehus.